tirsdag, april 18, 2006

Når språket er lada

Med ett kjente jeg språklig underlegenhet; jeg skulle oversette fra svensk, det handla om slike kryp som går på dagis. Jeg ville skrive unge, for jeg sier unge, de aller fleste unger i Norge sier unge. I munnen er det et helt greit og lett og vanlig ord, uten noe større men og skavanker enn andre ord. Så stirrer jeg på ordet: UNGE.
I skrift, på bokmål, blir det Oskar Braaten, lavstil, østkant, Døden på Oslo S. og andre farlige saker. Det var ikke konnotasjonene jeg ville ha, bare det ordet som så utrolig mange i dette landet sier, men som man ikke skriver. Snakker man såkalt pent sier man at mennesker har barn, mens dyr har unger. Og sånn er det faktisk, i det skrevne bokmålet.

3 Comments:

Anonymous Anonym said...

Når språket er rolls royce
Når språket er volvo
Når språket er saab

Dette er bra

5:41 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Ja! Dette er noko som ofte har vore eit irritasjonsmoment for meg, men på nynorsk. Eg skriv automatisk "ungar", men det passar seg liksom ikkje, så eg erstattar det alltid med "born". Men det gjer meg litt misnøgd, for det er jo ikkje "born" eg meiner.

M

1:35 p.m.  
Blogger Thomas said...

Jeg har opplevd å få klapp på hånden av ei jente når jeg først har sagt "unge", for så å ta meg i det og si "barn" i stedet. Det er liksom mer respektfullt. Samtidig kommer det litt an på sammenhengen. "Unge" kan gjerne brukes i en humoristisk sammenheng, jfr. rampunger, og om man sier "For en pen unge" med det rette tonefallet, tror jeg ikke det oppleves nedsettende.

For øvrig minner dette meg om forskjellen mellom "mora" og "moren". Jeg hatet det da faren min, etter skilsmissen, konsekvent omtalte moren min som "mora di". Han har heldigvis sluttet med det nå.

Thomas

PS: Glad for besøk:
http://lesebloggen.blogspot.com/

4:33 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home