lørdag, mars 11, 2006

Den som kysser i vinden blæs ikkje bort aleine

No har det vore mykje rosa i media den siste tida, og Tårnfrid har vore på tur og utan høve til å kommentere, og kanskje heller utan ønske om å kommentere fordi trykket har vore så voldsomt. Men eg kjenner likevel behovet for å seie noko, sjølv om eg ikkje har tid og høve til å skrive dei lange tankane som er inni hovudet. Heilt fort vil eg blant anna seie: Erling Lægreid bomma totalt i kommentaren sin på Dagsnytt atten på onsdag, han gjorde den typiske: kopi av kopi av kopi-feilen, for det var tydeleg at han ikkje hadde lese ein einaste rosa prosa- tekst, berre hørt på kva alle dei andre har kvekka om. Eg hører nyss om at Hallo i uken gjorde narr av han, og godt er det.

Men Dagsavisen har lese, og Hilde Sandvik har ein klok kommentar i dagens BT.

Så oppmodar eg folk til å lese.

20 Comments:

Anonymous Anonym said...

"Korleis kan det ha seg at nokon som er så kritiske til Dagbladet likevel passar så godt inn i konseptet deira?

Svaret er at "Rosa Prosa" og Dagbladet djupast sett kjempar samme sak. Dei fører begge ein innbitt kamp mot blygsla og for retten til å framstå med ein touch av vulgaritet. Men i forsøket på å definere individuell og open seksualitet, endar dei opp med eit underliggjande krav om konformitet: Dersom du ikkje viser fram seksualiteten din, har du heller ingen seksualitet"

Frå Marit Eikemo: "Sex og pingleliv". Klassekampen laurdag 11. mars 2006 (side 27).

11:49 p.m.  
Blogger MGL said...

1. Dagbladet og Rosa Prosa kjemper ikke samme sak.

2. "Dersom du ikke skriver i avisen, så skriver du ikke." Gyldig argument? Nei. Og det er hele poenget. Boken er en (nødvendigvis offentlig) performance for å motbevise dette argumentet.

Jeg tror rett og slett at Marit Eikemo (basert på dette sitatet - har ennå ikke lest selve artikkelen) har grunnleggende misforstått hva boka gjør. Den løfter noen former for kvinnelig seksualitet som ikke får plass i media fram, slik at mennesker som har en ikke-mediert seksualitet, men som allikevel bruker media til å forstå sin seksualitet, til dømes Den Norske Ungdom, skal kunne forstå at det finnes rom for seksualiteter som er annerledes enn den medierte. Det er et rimelig enkelt mediatriks, men nesten ingen norske kommentatorer har skjønt det.

2:54 p.m.  
Anonymous Nebbhøna said...

eg skal no slenge litt med leppa i nebbet: Du må rette overskriftene i dei to siste postane!

3:06 p.m.  
Blogger synnik said...

tja... martin, jeg hører du insisterer på det, men jeg er ikke enig (jeg sier likevel ikke at du har misforstått "noe grunnleggende" men at jeg er uenig og det syns jeg også du kan si, eller sagt annerledes så syns jeg det er en uheldig hersketeknikk å si at marit eikemo har misforstått noe som helst. hun er av en annen oppfatning, det er vi flere som er, og det må det være rom for i et opplyst demokrati.)

Jeg mener forøvrig at å si at denne debatten i sin subtilitet har vist at det finnes rom for annerledeshet, er å tenke svært svært snevert angående annerledeshet og seksualitet, mediert(?) eller ikke. Normalitet og konformtet er nemlig ikke en statisk gitt størrelse, for eksempel en passiv åpen munn eller en strittende rompe med hull i, men den til enhver tid tvingende konsensus som den rådende majoriteten du tilhører tvinger på deg. Pluraliteten kan derfor også være en tvangstrøye.

3:35 p.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

ålene/aleine

3:54 p.m.  
Anonymous Anonym said...

kjære vakre vene, den boka har jo ikke klart å løfte fram noe som helst i media som ikke er der til vanlig. har ikke sett noe til en spesielt nyansert seksualitet i avisa i det siste, men som marit e. sier: mer en masing om sex fordi unge feminister er hysterisk livredde for å oppfattes som om de er mot sex.

og jo: den rosa boka og tabloidene kjemper samme sak her. ung, urban, kvinnelig seksualitet er jo veldig medstrøms, det er bare å bla opp i et hvilket som helst cosmo og se... (ssssh, hørte jeg blafringen i en allerede vidåpen dør her?)

5:26 p.m.  
Blogger MGL said...

Jo, ja. Jeg slengte vel litt med leppa jeg også. Hvis jeg høres sur ut, er det bare fordi jeg er oppgitt over den dekningen RP har fått i pressen. Noe av det som er kjekt med å ha et grunnleggende relativistisk livssyn er at jeg alltid tenker at det jeg sier er fyllt med usynlige setninger som "men det er hun i sin fulle rett til å mene" eller "med misforståelse mener jeg at hun har en mindre produktiv diskurs." Men så står det ikke det, og så blir det sånn som det jeg skrev når man er arg.

For å si det igjen, på en mer fornuftig måte: jeg mener ikke at Marit Eikemo har grunnleggende misforstått noe som helst. Det jeg mener er at når hun sier noe i Klassekampen, så blir det sånn. Når hun f.eks. sier at Rosa Prosa handler om en form for konformitet fra oven, et konformitetskrav, og adresserer dette kravet til Rosa Prosa, boken, så mener jeg hun gjør vold på boken, og er med på å skape en resepsjon som kommer til å hefte ved den resten av dens liv. Det blir sånn.

Konformitetskravet kommer et annet sted fra, nemlig fra dekningen av Rosa Prosa. Den kommer fra Dagbladet Magasinet, og de utallige samfunnsdebattantene som har skrevet, debattert og snakket om dette de siste dagene uten å ha lest boken. Desverre så har redaktørene av boken selv inngått i denne diskursen i Magasinet og andre steder.

Mediemaskinen virker sånn at hvis du propper noe annerledes og rart på den, så kommer det ut noe likt og konformt. Det er en kritikk av et reelt problem, men den kritikken har adresse mediemaskinen, som i dette tilfelle blant annet rommer avisen Dagbladet, kåsøren Lægreid, Ingunn Økland, og hele resten av mediekoret, m.m.. Man kan godt kritisere redaktørene for dårlig håndtering av spin, det er en god kritikk som jeg nok i stor grad vil si meg enig i. Men det blir feil å legge resten av byrden på boken.

Boken er et verk som står for seg selv, og møter en resepsjon som former den videre resepsjonen av den. Denne boken kan være et verktøy som kan bidra til en reform av utbyttelsen av den kvinnelige seksualiteten, ved å vise fram alternative seksualiteter i en populærkulturell form. Men for hvert dårlig gjennomtenkte debattinnlegg som går, blir dette vanskeligere. Jeg lurer rett og slett litt på hva som er vitsen med alle disse rare, alvorstunge innleggene om en bok som kun de færreste debattanter faktisk har lest.

Jeg mener, hva er det Rosa Prosa har blitt beskyldt for, etterhvert: at den er usolidarisk; at den undertrykker kvinner i den tredje verden; at den er egoistisk/selvbejublende (noe den da *virkelig* ikke er, snarere tvertimot); at den er konformitetsskapende; at den ikke er representativ nok; at det kun var kvinner som skrev i den; at disse kvinnene stort sett var rundt 30, stort sett kunne skrive, stort sett var vellykkete og over gjennomsnittlig pen; at det ble flaut og pinlig; at det skapte et press for å vise fram seksualiteten sin, etc.

Dette er ikke rimelige tolkninger av boken. Jeg klarer rett og slett ikke å se det. Hvordan forklarer man historien om hun som er selvvalgt jomru? Om incest? Om mat? Om demoner? Dette er ikke en bejublende bok, det er en bok som forsøker å skape en - unnskyld bruk av teoretiske ja-ord - alternativ seksuell typologi. Den kunne godt ha klart det, men mediaverden reagerte umiddelbart, og tilsynelatende irrasjonelt.

Folk skriver seg ubevisst inn i, eller forsterker strukturene på denne måten. Og jeg er redd for at det er det Marit Eikemo også gjør med sitt innlegg, og det syntes jeg er synd, for jeg vet at hun er en bedre tenker enn som så.

6:05 p.m.  
Blogger MGL said...

Kjære vakre anonymous:

Jeg mistenker at du ikke har lest boken. Se mitt forrige innlegg.

Dessuten så kan jeg avsløre, etter årevis med undersøkelse, at ung, urban, kvinnelig seksualitet stort sett ikke finner sted i Cosmo, den finner sted i unge, urbane kvinners senger, med unge urbane kvinner. Dette er vel faktisk det som Rosa Prosa - boken, ikke mediadekningen - tar opp.

6:12 p.m.  
Anonymous ragnfrid said...

Martin peikte på noen helt sentrale ting, og jeg har ikke tid til annet akkurat nå enn å understreke følgende: det er helt tydelig at de fleste debattanter tar for gitt at bokens innhold er det som mediedekninga framstiller den å være. Når anonymous sier, sitat: "og jo: den rosa boka og tabloidene kjemper samme sak her. ung, urban, kvinnelig seksualitet er jo veldig medstrøms, det er bare å bla opp i et hvilket som helst cosmo og se... (ssssh, hørte jeg blafringen i en allerede vidåpen dør her?)", viser det bare Dagbladet-sida av saken, altså framstillinga og ikke selve innholdet i boka. Verken Astrid Urdals tekst om å være lesbisk, eller Ingvild Sandes' bidrag om å være tjuefem og jomfru, har noe særlig Cosmo over seg. Jeg har ingeting i mot at folk har kritiske innvendinger til prosjektet, eller mediadekninga (noe jeg sjøl er), men jeg ber debattantene innstendig om faktisk lese boka først hvis de har lyst å mene og hevde at den framstiller en Cosmo-seksualitet. At jentene på forsida av Dagbladet Magasinet er så vakre at de kunne vært i en teveserie, betyr ikke at tekstene er like vakre.

6:29 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Det faktiske poenget må som alltid kokes ned til hva er det man vil, og hvordan oppnår man det?

Og da er det engang sånn at det viktigste her, det som får gjennomslag, det som definerer prosjektet, i et forsøk på overskridelse av symbolsk makt, faktisk *ikke* er selve boken, men boken som ikon, som medieprodukt.

Når man da gjentatte ganger beklager seg over det dårlige pressearbeidet som er gjort, og umuligheten av å kommunisere hva man mener i det offentlige rom, så nytter det ikke bare å henvise tilbake til boken, siden mediedekninger på absolutt alle måter har større gjennomslag, mer symbolsk makt, større betydning enn selve tekstene.

Slik fungerer politisk kulturkamp, om det er *det* man vil bedrive.

Dessuten virker hele prosjektet fullstendig suspekt rent biopolitisk sett; hvordan dette invaderende bekjennelseskravet nå også skal figurere i en feministisk identitetspoltikk, der vi heller burde kjempe oss et skritt tilbake: For å bevare en intimitetssone og en løsrivelse fra statistikken, normaliteten, psykologiseringen og bekjennelsen.

Poenget var: Å bekjennelsesgjøre enhver seksualitet er å cosmofisere den. Dette er ikke *nødvendigvis* negativt, men det er ikke akkurat barrikadestormende heller.

8:52 p.m.  
Blogger synnik said...

Jeg tror problemet ligger i troen på å kunne bruke den "personlige stemmen" til noe kraftfullt i en allerede overintimisert offentlighet der "the media is the message"-tesen kanskje er mer sann enn noen gang.

Og ps. jo mer dere sier at folk som sier ditt og datt ikke kan ha lest boken, jo mer får jeg lyst å si at jeg ikke VIL lese den: Innse det, debatten heter rosa-prosa, og den lever uavhengig av boken. Sånn blir det når noe lanseres med universaliserende kraft.....

8:58 p.m.  
Blogger MGL said...

Synnik:

Det må da være et krav at man vet hva man snakker om, når man snakker om det? Er det ikke uredelig hvis ikke? Debatten heter jo som du sier nettopp "Rosa Prosa," ikke "feminister som uspesifikt bretter - for det er ikke et ladet ord i det hele tatt - ut kjønnslivet sitt i offentligheten uten at det har noe spesielt med noe å gjøre, og uten at vi gir eksempler." Jeg mener at hvis man har meninger om en bok, så bør man ha lest den, eller iallefall bør det være en konsensus om hva den handler om, hva vi diskuterer. Det er det tilsynelatende ikke her. Og da må jeg gi poeng til de som har lest den. Det er da bare hederlig.

Jeg tror at du har helt rett i at det er et problem i det at den individuelle stemmen ikke har effekt, men det fører ikke til at jeg ser på den individuelle stemmen som noe negativt. Da kunne jeg jo bare lese bøker skrevet av komiteer, hvis jeg ikke trodde at den individuelle stemmen blir hørt. Det er nok et grunnpremiss i min litteraturforståelse, iallefall.

Og jeg tror at det der med at offentligheten er overintimisert er en litt slitt metafor. Jeg tror snarere problemet er at det intime kommersialiseres, og medieres, og mener stadig altså at det er et poeng at Rosa Prosa er et forsøk på å gå i en annen retning, selv om den nå er en salgsvare, osv.

Anonymous: mener du virkelig at bøker bare er påskudd for resepsjonen? Hvorfor har vi ikke bare avisdebatter når vi har lyst til å gjøre noe? Eller styres riket gjennom Skavlan?

Nei, det er andre kanaler. Noen mer sneaky enn andre. Du sier: hva er det man vil, og hvordan oppnår man det? Hvis man vil forandre på oppfattningen av egen seksualitet hos unge jenter/kvinner, da er da en bok en fantastisk strategi. Bøker har long-tail attributter: de er små, men blir værende i markedet leeenge og blir lest av mange selv etter de har blitt kjøpt. I tillegg har de stor kultisk verdi. Boken "kvinne kjenn din kropp", f.eks. er enormt viktig for dagens seksualpolitikk.

Jeg tror dette høres ut som en misforstått - der var det ordet igjen - realpolitisk kynisme. Boken *er* et ikon. Boken *er* et mediaprodukt. Alt som er viktig skjer ikke på tv, som enhver 16-åring kan fortelle deg. At det så kommer en storm av triggerhappy menere i etterkant, det ser jeg på som en manifestasjon av en annen gren av det boken prøver å motstride. Jeg ser stadig ikke at det er et argument for å ikke gjøre det arbeidet som Rosa Prosa gjør.

Jeg syntes egentlig det er litt rart at jeg må forsvare dette så mye. Det er ikke en *så* viktig bok, men den kommer nok til å være veldig viktig for noen mennesker. Men det blir et digert oppstyr som er fullstendig ufortjent, og som drar boken i en uproduktiv retning istedetfor inn i en produktiv diskurs der den kunne gjøre gode - realpolitisk gode - ting. Og det reagerer jeg på.

jeg vet ikke om det var noen argumenter derinne i skyen av ord. Jeg er knusetrøtt. Dere får ha meg unnskyldt.

11:54 p.m.  
Anonymous Anonym said...

mgl: Overraskende nok mente jeg ikke at alt som er viktig skjer på tv. Men 16-åringer er velkomne til å fortelle meg dette når enn de måtte ønske det.

Poenget mitt var ikke at tektsten ikke er viktig i seg selv, men at i en *symbolsk, politisk maktkamp* så må man se på *gjennomslaget*, hvilke symboler og hvilke brytninger man får kommunisert.

Om de i all hovedsak, for de aller fleste berørte, blir "unge, trendy, oooo så frigjorte feminister i spa", så er muligens det uheldig. Både for det som kanskje var intensjonen med prosjektet, og denne brytningen, som jo ikke blir noen brytning, men som blir nok en intimiserende lettvint og narsissistisk feminisme [narsissisme er jo en av de Beauvoirske overlevelsesstrategier, om enn behandlet med sedvanlig forakt].

Og det biopolitisk suspekte og invaderende med denne bekjennende spa-feminismen står jeg ved til det motsatte er tilstrekkelig bevist.

Men du har jo rett, det er ikke akkurat Holocaust dette. Og det må da være legitimt å kjempe for sin egen noget priveligerte frigjøring, selv med "analfabete tvangsgifta damer fødende i burka på gata i Afghanistan" og andre mulige krisemaksismeringer...

12:49 a.m.  
Blogger synnik said...

jeg syns det er greit å snakke om rosa prosa som debatt og ikke som bokverk per se. først og fremst må jeg si at jeg stort sett er enig med anonymus sine betraktninger og erkjennelsesmessige ståsted: Jeg tror ikke en bok - alene - former noens seksualitet, jeg tror erkjennelsesmessig, språklig konstituerende virkelighetsopplevelser skjer i et komplekst og flerveis kommunikativt spill mellom folk, medier og andre meningskonstituerende faktorer. offentligheten er kommersialisert og intimisert, også rosa prosa er endel av dette. Ingen i denne verden vil komme til å lese rosa prosa, eller noe annet, med "rene" øyne, det er det ene.
det andre er at i så fall kommer man ikke unna det biopolitisk suspekte, det jeg liker å kalle den "borgerlig humanistiske" tanke om skulle gi folk språklig-erkjennelses-verktøy som de skal bruke i forvaltningen av selvet.
og nok en gang krever jeg å få kunne å snakke om en bok som er blitt løftet fram på selveste 8.mars, selv om jeg ikke har lest den. Noe annet vil jo være udemokratisk. Selvsagt skal litterære stemmer kunne delta i defineringen av virkeligheten, men jeg får gysninger når dette løftes frem som en "politisk korrekt motdiskurs"; og så får ikke jeg lov til også å dekonstruere denne. Av det debatten har vist mener jeg at den - som ikon - befester konformiteter fremfor å skape nye insikter. Ta eksempelet Urdal; hun har nok skrevet en god tekst (uten å ha lest det tror jeg at jeg vet det): Men å påstå at ikke hun representerer ung, middelklasse jente fra Oslo - fordi hun er lesbe - er jo nettopp å sementere, ikke nivvellere eller pluralisere annethet. Det boken i så fall sier, og det er etter mitt skjønn ikke kritisk feministisk, er at ja, det er lov å være lesbe og likevel være normal. fint. boken utvider eller endrer altså kanskje normalitetskategorien, men den prøver altså ikke å røske opp i denne: ved å skape nye legitme kategorier vil den alltid også skape noen illegitime, som marit eikemo påpekte. dette handler altså ikke om hver tekst per se, men om innpakningen, presentasjonen; det er også en diskurs, og med respekt å melde; det er den de fleste "leser". Man kan godt si at det er Marit Eikemo eller ingunn Økland, eller min eller andre kritiske røsters "feil" at folk nå leser boken med "skittent" blikk, det viser jo nettopp at prosjektet lukker, ikke åpner, en debatt, for først og fremst burde dette vært noe forlag og redaktører tenkte på innen de planla prosjektet. så kan man si at det er mye fuzz for en bok; akkurat nå dreier jo ikke dette seg om en bok, men om grunnlaget for feminisme og samfunnskritikk. Den debatten er jo svært viktig.

9:45 a.m.  
Anonymous Anonym said...

Martin,
blir det ikke feil å plassere skylden hos Magasinet, som om bidragsyterne/ redaktørene var viljeløse aktører, eller ofre for mediemakt, det handler også om å gå aktivt inn i spillet, og her er man med på en iscenesettelse med boblebad, kunstige trutmunner og dype utringinger. Jeg har så skarpt i minne redaktørenes uttalelser om at de ville bryte med den stereotypi, entydige bilde som media har konstruert av den vellykkede, superseksuelle kvinnen, men det er jo akkurat en slik type diskurs de mimer ved å gå med på Magasinets premisser. I enhver diskusjon om mediestrukturer, og strukturer generelt, så bør man ha i mente at strukturenes overvintring krever en form for deltakelse, stillingstaken fra de impliserte, enten det gjelder kjønn i akademia, eller medias fremstilling av sekusalitet.

Jeg er hundre prosent for denne boken, mye basert på redaktørenes kloke uttalelser omkring prosjektet. Derfor er det desto tristere at profileringen av boken går direkte inn i glasurseksualiteten, glasurfeminismen de ønsket å dekonstruere. Da punkteres jo prosjektet.

ssn

2:42 p.m.  
Blogger MGL said...

Hei, Silje.
Jo jeg er helt enig i det du sier der. Strukturer krever deltakelse, og skylden ligger ikke kun på Dagbladet. Men i det store og det hele ville jeg si at Dagblabla nok er en mer konsekvent og mektig del av strukturen, med større ubrukt potensial for positiv innvirkning, og derfor nok den mest ansvarlige parten.

For å komme med en ekstremt søkt analogi, siden det var det første eksemplet jeg tenkte på: Det er litt på samme måte som vi tenker på det tyske nazipartiet. Nazipartiet var instrumentelle i å skape en situasjon der det tyske folket kunne unnlate å motsette seg et folkemord og en fasciststat. Den stille majoriteten i det tyske folket har sin del av skylden, the sin of acquiescence, men den aktive parten var NSDAP, Hitler, SS, luftwaffe, konsentrasjonsleirvokterne, etc. Denne fremstillingen fratar ikke skyld fra det tyske folk, ei heller fra NSDAP.

Jeg kan ikke understreke sterkt nok at denne sammenligning kun ble gjort for å vise strukturlikheter basert på en historisk situasjon vi alle kjenner til. Jeg sammenligner IKKE gjentar IKKE Dagbladet med Hitler. Iallefall ikke i nevneverdig grad.

11:49 a.m.  
Blogger synnik said...

men ingenting av dette står i motsetning til marit eikemos, eller kloke anonymus sine påstander? individuell, åpen, urban.....ja ja ja

12:03 p.m.  
Anonymous Anonym said...

hurra! Hitling av debatten!

12:16 p.m.  
Blogger synnik said...

Sagt med Bauman (Moderniteten og Holocaust) var vi alle skyld i Holocaust! (Så, nå tar vi en krangel på det, hva?)

9:16 p.m.  
Anonymous Anonym said...

Martin,
det er fint du selv understreker at dette var en ekstremt søkt analogi;)

Takk for support på hjemmesida mi, en anonym junkie har forvilla seg inn og spytter blod.

12:58 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home