tirsdag, februar 14, 2006

La oss snakke om en:

La oss heller snakke om litteratur i bloggformat.
Og jo, det går an å være radikaler og for opptakskrav.
Men la oss heller snakke om litteratur i bloggformat.
Og jeg ville bare ha svar på en enkelt spørsmål, men jeg skjønner at dette bloggformatet frustrerer meg, for samtalen er kunstig og folk kan ikke tvinges til å svare på det man spør om, argumentene kan ikke avløse hverandre naturlig, lett og ledig.
La oss heller diskutere høyere utdanning muntlig.

14 Comments:

Blogger synnik said...

jeg følger deg ikke helt på disse....men det er kanskje noe snedig og rart som flyr over min forstand. hva er en radikaler? og hvilke opptakskrav er det her snakk om? og hva er en kunstig samtale (om noe som i utgangspunktet er såpass stivt)

spørsmålet burde heller være: er opptakskrav radikalt? (og der er jo svaret klart, nei. det er faktisk nokså tradisjonelt. det betyr ikke at det ikke kan være fornuftig med opptakskrav, men radikalt er det ikke)

9:27 a.m.  
Blogger MGL said...

Ragnfrid skrev et fornuftig innlegg og fikk et dumt (og anonymt) svar, og så skrev hun dette istedet.

Jeg syntes radikal-begrepet er blitt tradisjonelt. Det har liksom tømt seg for mening, iallefall i noen sammenhenger. For noen er man kun radikal hvis man forholder seg til noen 150 år gamle økonomiske teorier som om de var den immanente, manifesterte sannhet.

Jeg vet ikke hva jeg syntes om opptakskrav til høyere utdanning (selv om jeg instinktivt er imot dem, men det er bare rykninger i min "radikale" fot), og kunne egentlig godt tenke meg å se en debatt om det. Gjerne her.

2:19 p.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Jeg skal forklare det hele i en skikkelig post, jeg ble bare så sur og lei og blogghatende, da jeg fikk anonym kommentar etter å ha blogga om artikkelen i På Høyden og Kai A. Olsens uttalelser om studenter og stilt spørsmålet:
kan ikke radikalere være for opptakskrav?

Grunnnen til at jeg spør om dette, er at alle som er synlige og for opptakskrav, også mener, som Kai A. Olsen, at studenter er late etc.etc.
Jeg mener absolutt ikke det, men lurer på om det finnes folk på venstresida som er for opptak i høyere utdanning. Som Synnik påpeker er det ikke radikalt å være for opptakskrav, men jeg mener at man fortsatt kan være radikalER og mene det.
Svaret jeg fikk på spørmålet mitt, av en anonym kjiping, var: det er enkelt, redefiner deg som ikke-radikaler, problem solved.

Dette blogga jeg om seint i går kveld, sletta det klokka sju i morges. Og i dag er avisene fulle av stoff om late studenter.

Jeg kjenner at jeg må skrive den posten om igjen, og bare tåle anonyme kommentarfeiginger.

For at alle skal ha det klart:
Jeg er for høyere utdanning for massen, men jeg er for en sterkere rendyrking av forskjellen i høyskolens og universitetets profil.
Det er det som er min løsning, verken å kalle studenter late, eller å slenge med leppa til folk som mener at 3,5 er et helt rimelig minstekrav for folk som skal inn på universitetet.


Det som gjør me

2:41 p.m.  
Blogger synnik said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

8:14 p.m.  
Blogger synnik said...

her ble du visst brutt av noe... jeg har lest olsen opp og i mente i dag, og postet surt om han på vaar-blogg. jeg mener han er systemblind og moralistisk: å skylde på studentene for dårlig kvalitet er "blame-the-victim-mentalitet" av verste sort. blæ, kort og godt.
men; jeg er enig med ham i, for å ta det generelt, at noe er galt med universitetet: man er mest opptatt av effektiv gjennomkjøring progresjon, pensum etc. etc. Det er ikke mitt inntrykk at folk ikke jobber, de virker å jobbe mer enn da jeg begynte på universitetet (og da var det lukket, 3.7. var snittet for å komme inn på HF), og de leverer fortere. Likevel virker mange både mindre faglige engasjert og mer opptatt av å bli ferdig.Jeg er enig i at dette er dumt og jeg ønsker ikke dette. Men er opptakskarv løsningen?

Jeg tror ikke det er det det handler om i det hele tatt, og jeg tror (og vil) at folk skal være frie til å bestemme selv over livene sine mest mulig uavhengig av sosial bakgrunn. Og, argumentet om at problemet forskyves er jeg ikke enig i; Sosial bakgrunn spiller en større rolle når du er 15 - 18 (altså når du i samråd med foreldre velger vei) enn når du er, ja, la oss si 25 og finner ut at du kanskje faktisk vil trosse strukturene og prøve (å nei, du hadde ikke karakterer...synd..)

Når det er sagt er jeg enig med deg Ragnfrid i at vi trenger universiteter som lager god forskning, på alle felt, og ikke utdanner en haug med trainees: En radikalers førstekrav kan da være økonomisk uavhengighet i alle ledd, at faglige vurderinger - ikke individuelle prestasjoner - styrer finanseringen, og at ledelsen er faglig valgt. Når det gjelder studentene må studiefinansieringen kraftig opp (!), og undervisningsformene må være en kombinasjon av strenge og inkluderende. med streng mener jeg ikke skulemeisteraktig, men mer basert på gjensidig forventning: Nå har vi en lesegruppe her, ikke kom hvis du ikke har lest teksten.
visjon visjon visjon...
nei, nå må jeg tilbake til den sure lest....

ps. du må ikke ta deg så personlig nær av anonymuser, ragnfrid, i andre blggforaer går det mye mye verre for seg. trust me.

8:24 p.m.  
Blogger ø said...

Dessverre har eg ikkje heilt tid og energi til å kaste meg inn i diskusjonen akkurat no., men eg er einig med Synnik: Dei anonyme postane er til for å heve seg over dei. Tippar forresten at den anonyme var ein av desse blåbloggarane, som har så merkeleg mykje medvind for tida (jamfør vampus), og som såg sitt snitt til å håpe at du ville bli ein av dei. Det er det heldigvis ingen grunn til.

12:31 a.m.  
Anonymous karin said...

hei, et innspill: Jo, det går an å være for opptakskrav og samtidig være radikal - sosiologen Marianne Nordli Hansen er blant dem som aktivt prøver å vise at mange av venstresidas holdninger til utdanning, eller radikale rykninger, som Martin kaller det, faktisk ofte vil føre til mer sosial reproduksjon i høyere utdanning og økte klasseskiller. Så jo.

11:54 a.m.  
Blogger synnik said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

1:08 p.m.  
Blogger synnik said...

Såvidt jeg vet handler det mest om undervisning på ungdomsskole og videregående-nivå, og ikke om opptakskrav... Flere uib-folk var dessuten ute i går og påpekte at det nettopp ikke alltid er de flinkeste skolelysene som gjør det bra på universitetsnivå, etc. etc.
jeg vet ikke, men opptakskrav handler, spør du meg, om når dine veivalg for fremtiden skal tas; hadde ikke mine foreldre vært der hadde for eksempel jeg blitt frisør.

Men det er noe jeg ikke forstår; hvordan materialiserer problemet med åpne studier seg? Jeg har altså studert med og uten, og ser ingen klare paraleller som jeg klarer å knytte til dette. Det vil si en noget høyere harry-faktor kanskje, men det gjør i grunnen ikke meg noe...

1:10 p.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Synnik har helt rett i at problemet ligger lenger ned, og jeg mener problemet startet med reform 94, der de praktiske fagene ble mer teoretiske, mens kvaliteten på allmennfag sank. Regelen om at man automatisk kom inn på sitt tredjevalg gjorde at mange som hadde yrkesfag på 1 og 2, automatisk kom inn på allmennfag. En svekking av allmennfag, er i realiteten en svekking av universitetet. Jeg kjøper argumentet om at enkelte ikke vet hva de skal velge etter tiendeklasse, men dette løses ved allmenn påbygning og eventuelle privatisteksamener. Så, Synnik:
Du kunne godt ha blitt frisør, så tatt allmenn påbygning, og likevel kommet inn på universitetet, om du ellers oppfylte kravene. Jeg mener at de teoretiske allmennfagene står for svakt i den norske videregående skole, og når man leser i avisen at det skal bli toppidrettsgymnas i Åsane og Golf-gymnas på Sveio, tenker jeg at det er på tide at allmennfagene blir løfta fram snart. Noen av oss søker oss til stipendplasser på United World College, andre går på IB-linja i storbyene, men det er ikke plass til alle teoriinteresserte der. Men med én gang man snakker om høyere nivå på elevmassen på allmennfag, snakker folk om elitisme, men aldri når det gjelder idrettsfag, eller enkelte av yrkesfagene som det er vanskelig å komme inn på. Med så mange linjevalg som det finnes nå, sikrer man utdanning til alle, og man kan gjøre om sitt tiendeklassevalg, ved å bygge på med allmennfag (slik min yngste bror gjorde: elektro i bunn, så påbygning, så kunsthøyskolen).
Jeg savner en ordentlig allmenfagutdanning. Min personlige løsning var å ta videregåendefag som privatist i niendeklasse og første gym, samt rømme landet etter grunnkurs allmennfag. Men dette er jo ikke en gangbar løsning for alle allmennfagere. Rydd opp på videregåendenivå, så vil man også løse problemer på universitetet. Men la det være klinkende klart, kvalitetsreformen er så absolutt ikke noen løsning, og navnet er i seg selv et hån.

Synnik, det var neppe særlig stor overgang fra lukket til åpent universitet, endringa har skjedd med at allmennfag har blitt svekket.

Her skulle jeg gjerne sett førstelektoren over seksti komme med noen innspill. Eller blir det for kraftig kost?

2:55 p.m.  
Blogger synnik said...

Det kan godt hende reform 94 har skylden for at mange syns teori er kjedelig etc. etc., og jeg er enig i at den virker ganske dårlig hele reformen (men den skylden må jo også mye annet i samfunnet ta; lange tanker er jo ikke akkurat in)
men, Jeg kjenner og en mor som er andre semester på overtid på hovedfag som hver gang hun treffer studiekonsulenten på HF blir bedt om forte seg. hu får ikke akkurat følelsen av at insttuttet gleder seg til å lese hennes kommende storverk, og det er ikke reform 94 sin feil.

9:43 p.m.  
Blogger synnik said...

med fare for å mase: men i dag hadde jeg seminar for første gang og ble svært positivt overrasket: masse flotte folk, med humor og vidd som en sier, og ikke tomme dumme gap som visse debatter har gitt inntrykk av!

I denne forbindelse snakket jeg med en student som hadde tatt estetisk videregående: hun sa som deg ragnfrid, at vioderegående var helt innholdsløst: Tekopper og homeopati, sa hun, og kun dårlige engelske trash-bøker på pensum.
Hun sa videre at det derfor var deilig å komme på univ. å lese noe interessant.
det var jo interessant!

2:15 p.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Flott, Synnik! Jeg er glad studentene dine er med og på. Dette med videregående er et stor problem, og som sagt kommer må det skje noe før elevene og lærerkreftene forsvinner ut av landet og til det private.Da har vi løst problemet, det er videregående det er mest feil med.

3:00 p.m.  
Blogger synnik said...

hadde det vært så lett. at videregående suger betyr dessverre ikke at høyere utdanning er bra: Ove Skarpenes (sosiolog) har visst en artikkel om den såkalte pedosentrerte skolen i Nytt Norsk Tidsskrift (ej på nett - udemokratisk?), jeg har ikke lest den, og skal gjøre det, forjeg tror han påpeker endel viktige ting: som blant annet at individualiserte læringsformer har smeltet sammen med og virker sammen med nyliberale krefter og ideer. etc. etc. Marketifiseringen av utdanningen og pedosentrismen kan derfor kanskje sies å henge sammen? Men igjen, jeg skal lese den artikkelen først.

7:24 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home