søndag, februar 26, 2006

Kunst i byrommet

Er det teit? fungerer det å male en by blå, samle ungdommmer sammen med en kjent forfatter, skrive korte tekster og male dem på veggen? Er ikke tekstene litt for høystemte og latterlige? Uten å ha sett det i virkeligheten, hadde jeg lenge tenkt at kanskje dette Sortlandsprosjektet kanskje var noe som bare fungerer på idéplanet, at det faktisk ikke ville være så stilig i virkeligheten. Men så ankommer man seint om kvelden i snøstorm og mørke, snøvasser ned til et blått hotell, gjennom snødrevet skimter man det som er malt på veggen:
jeg har sett deg løpe gjennom regnet og ta igjen solen.

Jeg måtte smile. Etter å ha hatt en følelse av å kunne dø når som helst på glatte fylkesveier, var det en lettelse å bli møtt med en slik skrift på veggen.
Vel inne får jeg vite at dette er den eneste av tekstene som er signert (Lars Saabye), resten er anonyme, for teksten skal virke.

På leiting etter Sortland Meierier, nå kulturskole, spurte jeg etter veien: - Det e de blå huset, sa en hjelpsom forbipasserende og peikte i retning av tre blå hus. På trappa leste jeg: - kan du høre huset puste?
På en stor murvegg med følgende reklamepåskrift i syttitallsbokstaver: DAME-HERRE-UNGDOM, står det nede i venstre hjørne: står du her ennå?
Bohus-bygget har følgende påskrift: hver dag klokken halv elleve steiker bestemoren min vaffelkaker til bestefaren min.
Jeg må smile av den lille, rare skeivheten, nemlig at teksten skrevet på et konservativt og nordnorskfjernt bokmål likevel avslører sitt opphav.

Som førstegangsbesøkende (etter den blå byen kom) overrasker husveggene og er med på å sette stemning for dagen. Det fine er at tekstene ikke er skrevet av profesjonelle (bortsett fra LSCs bidrag), men av unge mellom fjorten og tretti.
Hva med fargen?
Blåfargene forener faktisk den sedvanlige springende tettstedsarkitekturen som man finner rundt om i landet. Denne lille byen henger sammen i tekst og farge. Det er en fin ting.

Den blå byen ved sundet

Hvilket opphav?
Ordet vaffelkake så klart.

4 Comments:

Anonymous ebba said...

Kom til å tenke på for et inntrykk Marakesh i Marokko gjorde på meg, hele den store byen er farga rød. Marokko har, i tillegg til røde marracesh, sidi infi som er blå, casa blancha som naturlig nok er hvit og en grønn by (fez?). Som turist ble jeg umiddelbart begeistra over og prega av stemningen fargene gav uten å stille spørsmålstegn ved forfengeligheten som lå til grunn. Dette er gamle byer som lenge har vært sånn, men en gang må de jo ha begynt?

1:49 a.m.  
Anonymous Anonym said...

Fordelen med at du er der oppe på Sortland er at det er mulig å få tatt seg en pils med mgl-en, aldri så galt at det ikke er gått fårr no.

e.

2:58 p.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Du skulle hatt ei drefsing over ørstolan, godeste e!
Nå er jeg tilbake, og både mgl og jeg er tilgjengelige for kjæftriving og anna riving. Tirsdag: På Logen når blant anna Vidnesen skal lese, onsdag hjemme med samtalekunst på programmet, torsdag på Galleriet og lanseringa av Rosa Prosa. Det er bare å kaste seg på.

4:17 p.m.  
Anonymous førstelektor over seksti said...

apropos "rosa prosa" Eg har eit gamalt helgelandsuttrykk for ei kvinne som er meir enn tiltrekt av ein mann: "ho er urlite rusjen"

12:04 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home