søndag, februar 26, 2006

Kunst i byrommet

Er det teit? fungerer det å male en by blå, samle ungdommmer sammen med en kjent forfatter, skrive korte tekster og male dem på veggen? Er ikke tekstene litt for høystemte og latterlige? Uten å ha sett det i virkeligheten, hadde jeg lenge tenkt at kanskje dette Sortlandsprosjektet kanskje var noe som bare fungerer på idéplanet, at det faktisk ikke ville være så stilig i virkeligheten. Men så ankommer man seint om kvelden i snøstorm og mørke, snøvasser ned til et blått hotell, gjennom snødrevet skimter man det som er malt på veggen:
jeg har sett deg løpe gjennom regnet og ta igjen solen.

Jeg måtte smile. Etter å ha hatt en følelse av å kunne dø når som helst på glatte fylkesveier, var det en lettelse å bli møtt med en slik skrift på veggen.
Vel inne får jeg vite at dette er den eneste av tekstene som er signert (Lars Saabye), resten er anonyme, for teksten skal virke.

På leiting etter Sortland Meierier, nå kulturskole, spurte jeg etter veien: - Det e de blå huset, sa en hjelpsom forbipasserende og peikte i retning av tre blå hus. På trappa leste jeg: - kan du høre huset puste?
På en stor murvegg med følgende reklamepåskrift i syttitallsbokstaver: DAME-HERRE-UNGDOM, står det nede i venstre hjørne: står du her ennå?
Bohus-bygget har følgende påskrift: hver dag klokken halv elleve steiker bestemoren min vaffelkaker til bestefaren min.
Jeg må smile av den lille, rare skeivheten, nemlig at teksten skrevet på et konservativt og nordnorskfjernt bokmål likevel avslører sitt opphav.

Som førstegangsbesøkende (etter den blå byen kom) overrasker husveggene og er med på å sette stemning for dagen. Det fine er at tekstene ikke er skrevet av profesjonelle (bortsett fra LSCs bidrag), men av unge mellom fjorten og tretti.
Hva med fargen?
Blåfargene forener faktisk den sedvanlige springende tettstedsarkitekturen som man finner rundt om i landet. Denne lille byen henger sammen i tekst og farge. Det er en fin ting.

Den blå byen ved sundet

Hvilket opphav?
Ordet vaffelkake så klart.

fredag, februar 24, 2006

Eg veit at det enkelte stader blir sett på som umoralsk å reise rundt til stadigheit, så difor forsøker eg å kome kritikarane i forkjøpet med sviande sjølvinnsikt:

Æg ræk nu nåkka så dyrisk, det e heilt kronisk.

Neste gong sett på Sortland.

God helg til by og land.

Mette Karlsvik fikk Vesaas' debutantpris!

Det er så stas at ei så fin og alvorleg og humoristisk bok som Vindauga i matsalen vender mot fjorden av Mette Karlsvik vann Vesaas' debutantpris. Slit'an, Mette!

(og når det er ein så fin ting som dette, gjer det ingenting at familie og venner bloggar om nett det same).

NB! Reklame! Teksten inneheld Tungtvannspråk

DOWN UNDER

Kva ligg i ordet FITTE og kva veit eigentleg kvinner om det dei har mellom
beina?

Kan kvinner skrive like utfordrande som menn, uten å verta sett på som
«kåte», «erotiske» eller sett i andre tilsvarande trange båser? Er det
spekulativt når kvinner nyttar sex i sine tekstar, men ikkje når menn gjer
det? Er unge kvinner meir frigjorte seksuelt og er Dagbladet Fredag si
sexspalte på fredag eit bevis på det?

VELKOMMEN TIL FITTEPRAT PÅ LOGEN 7. MARS

med forfattarane Olaug Nilsen, Gunnhild Øyehaug, Ragnfrid Trohaug, Gro
Jørstad Nlsen, Tormod Haugland, Ellen Mortensen (litteraturvitar), Kristina
Johannessen (gynekolog). Musikk: Fanny Holmin og Dj Barabass




Frå 19:00

Gratis inngang


Arrangørar: Syn og Segn og Kvinnefronten.

Ladyfest

søndag, februar 19, 2006

Dagsavisen og Rosa Prosa

I og med at eg i helga har kasta meg fryktlaus utfor her, har eg ikkje hatt høve til å poste lenka til Dagsavisen og saka dei har gjort på Rosa Prosa.

onsdag, februar 15, 2006

Replikk skal ha sleppefest

I dagens Studvest snakkar eg om kva eg skal snakke om på Kvarteret i kveld og på Replikk-sleppet. Og for dei av dykk som lurer på kvifor eg ser så rar ut på bildet: eg åt for mykje fisk til middag på måndag, auårsauan har smitta over på meg. Eit heilt elendeg bilde, spør du meg. Eller kanskje tenkte fotografen at det ikkje var meir å hente, at eg ikkje hadde meir potensiale. Eg som har vore på veggen på National Portrait Gallery i London, to hakk bortanfor Kate Winslet (eg hadde den største kvisa må det seiast).

Det begynner visst kvart over sju, ikke halvåtte som det står i Studvest.

tirsdag, februar 14, 2006

Ny artikkel ute på Magasinett.no

I dag blei min nye artikkel på Magasinett.no lagt ut. For dei av dykk som ikkje kjenner til nettstaden, er den ein nettstad for ungdom på nynorsk. Men alle andre kan også lese. Dei har bra ting på gong (om eg no seier at dei har fine skribentar, får eg tyn for å ha sagt at eg sjølv er fin, og sia eg ikkje er i form til slikt, let eg det vere).
God lesing.

Ny artikkel ute på Magasinett.no

I dag blei min nye artikkel på Magasinett.no lagt ut. For dei av dykk som ikkje kjenner til nettstaden, er den ein nettstad for ungdom på nynorsk. Men alle andre kan også lese. Dei har bra ting på gong (om eg no seier at dei har fine skribentar, får eg tyn for å ha sagt at eg sjølv er fin, og sia eg ikkje er i form til slikt, let eg det vere).
God lesing.

La oss snakke om tre:

La oss snakke om at vi burde hatt snø, at vi burde hatt skaller på i den snøen.

La oss snakke om to:

Når leste du sist en anmeldelse av en barne- eller ungdomsbok, der Spivak blir sitert i første linje? Aldri, tenker jeg!
Her finner du det. Inger Østenstad har gjort en lesning av Mette Newths siste bok som handler om barnesoldater, og sammenlignet den med Arne Svingens "Svart Elfenben". Å skrive om den andre er vanskelig, og enda vanskeligere i barne- og ungdomslitteraturen, fordi man skal forenkle, uten å miste alle nyanser.

La oss snakke om en:

La oss heller snakke om litteratur i bloggformat.
Og jo, det går an å være radikaler og for opptakskrav.
Men la oss heller snakke om litteratur i bloggformat.
Og jeg ville bare ha svar på en enkelt spørsmål, men jeg skjønner at dette bloggformatet frustrerer meg, for samtalen er kunstig og folk kan ikke tvinges til å svare på det man spør om, argumentene kan ikke avløse hverandre naturlig, lett og ledig.
La oss heller diskutere høyere utdanning muntlig.

søndag, februar 12, 2006

Kolonialiseringa er i gang

Jeg skreiv nettopp "gør". Sammen med den senere tids hyppige muntlige glipper som: "overflade", "ræt" og "der er påvist" begynner det å danne seg et mønster; jeg kolonialiseres i det stille. Kanskje jeg må språkvaskes på den norske landsbygda snart.

fredag, februar 10, 2006

Gärtner om Fosse

Gärtner tenker høgt om Fosse her. Eg gler meg til lesebrevspaltene i Morgenbladet neste veke. Kjør debatt!

onsdag, februar 08, 2006

Carsten Jensens tale på modersmålet

Martin gjorde god research og fant Carsten Jensens tale som vi hørte på Kongens Nytorv på søndag, på orginalspråket.
(dette har Martin lagt i kommentarfeltet på forrige post, men jeg tenkte den fortjente bloggplass).

Carsten Jensens tale

Susanne, her fant jeg Carsten Jensens tale i svensk versjon som du snakket om; en blogger hadde snappa den opp før den forsvant.

Du gamla, du fria du yndige Danmark

grüner og jeg havnet midt i Danmarks for og i mot-markeringer i helga, og i og med at jeg har gått rett i influensaen og ikke tenker særlig klart med feber, ber jeg dere lese grüners lørdagsberetning. Vi ante fred og ingen fare og havnet midt oppi demonstrasjonen hvor tre hundre unge menn med muslimsk bakgrunn stormet mot Hovedbanegården, hvor det hadde blitt sagt at noen skulle brenne koranen.



Søndag deltok vi i en fredelig fellesdemonstrasjon, ja man kunne nær sagt økumenisk markering, hvor kjente dansker og menigmann, både med muslimsk og kristen, troende og ateistisk bakgrunn, markerte ønsket om dialog og gjensidig forståelse. Carsten Jensen holdt blant annet appell.
Jeg skal skrive om dette en dag jeg er friskere.

torsdag, februar 02, 2006

Fabelaktig og grundig om Landet Alltid Raudt

Eg har tidlegare skrytt av de grundige bokmeldingane på barnebokkritikk.no. Denne gongen er det eg som er så heldig få ei djuptgåandeog god lesing av boka mi, Landet Alltid Raudt. Det er slik barne- og ungdomsbokkritikk skal vere, lengre tekstar som borar seg under overflata. No blei eg glad, både på eigne bokvegne og på BU-kritikkens vegne. Det var dessutan ei fin melding å få, same veka som Guri Fjellberg i BT var sånn passe nøgd med boka. Men allermest blei eg glad for barnebokkritikkmedlinga, fordi den er den første meldinga som verkeleg har skjønt prosjektet mitt. Eg er glad for at meldaren såg det.