søndag, januar 15, 2006

Flytt nærmere verden, søk på UWC

Det nærmer seg 1.februar og jeg vil bare komme med ei liste som minner på:

Dette er en mulighet du ikke burde gå glipp av hvis du er førsteårselev på videregående, eller er forelder, onkel, tante, bror, søster, til noen som er det, en nysgjerrig, tiltaksfull, undrende, oppegående, energisk, empatisk, skoleglad grunnkurselev. Det er kvalme og positive adjektive jeg ramser opp her. Å skrive reklametekster er alltid vanskelig, særlig når det gjelder noe man virkelig mener og vil videreformidle.

Jeg kommer stadig opp i diskusjoner om den offentlige skole, som jeg er en sterk tilhenger av. Samtidig må jeg si at den beste skoletida hadde jeg de to siste årene på videregående, da jeg gikk på UWC i Wales, tok IB istedetfor examen artium, satt i klasserom med sørafrikanske Clive som aldri hadde hatt hvite venner og i begynnelsen var skeptisk til å få det, delte rom med Zoë som var Lancashire lass med en familiehistorie tatt ut av East Enders, lærte eskimorulle av mattelæreren, diskuterte litteratur med Hilde Hagerup til langt på natt, klatra i trær hver fredag i Tim og Klaus' egenkomponerte "tree climbing and mud sliding"-activity, krangla høylytt med Andrea fra Italia om diktatur kunne være en riktig styreform i enkelte land ("my country is crap'e, it'a needs a dictator!"), jogga langturer med Bronwen og Kate fra samme land, men den ene fra hippifamilie langt inn i de kanadiske skoger, den andre posh med katolsk jenteskolebakgrunn; å komme fra homogene Norge, lille Hunstad utenfor Bodø, tro at verden hang sammen slik jeg hadde lært, så erfare at den kanskje ikke gjorde det. Få noen kraftige på kjeften, bli redd, fordi alt er annerledes, alle er flinke, Ute Stock kan mer biologi enn det jeg kan, kjenne gleden over å sitte i et klasserom, der folk plutselig bryter ut: "this is a great play, let's put it on!", og så gjorde vi det. Jeg tror på en allmenn offentlig skole, men jeg tror også på at når man er seksten år og har begynt på gymnaset, skal man ha lov til å treffe et interessert skolemiljø, folk som er opptatt av mer enn å henge på Olakiosken og sammenlikne mopeder. Det er klart det stiller seg annerledes for folk som bor i byene, de som kan søke seg til Katten og Katta, de som har Kongsbakken og kan søke seg til russisklinja. Jeg trivdes med å være kretslagsspiller i Salten Fotballkrets, amatørteaterskuespiller i BAT, men jeg trivdes enda bedre med å være skoleelev et sted der man ikke trenger å forsvare at man liker å lære, et sted der det finnes kulinger og raringer fra alle verdenshjørner. Vi hadde slackers, vi hadde Oxbridge material, unger fra SOS-barnebyer, adelige svensker, middelklasse, arbeiderklasse, overklasse, asiater, transnasjonale forvirra ungdommer, europeere, amerikanere, afrikanere, jøder, muslimer, bestevenninneparet i mitt hus var ei palestinsk jente og ei israelsk, de skjønte fort at de hadde mer til felles med hverandre enn mange andre, og oppi alt dette fikk jeg lov til å forsøke meg fram, leite og bli menneske. Det hadde blitt menneske av meg om jeg bodde på Hunstad helt ut gymnaset også, men et annet menneske.

Å gå på United World College of the Atlantic er noe av det viktigste jeg har gjort i livet.
Så søk om du kan, om du vil. Jeg vil bare at alle skal vite at noe så bra finnes.

Bjørn Gabrielsen gikk her.

Jorma Olilla
gikk her.

Mette Karlsvik gikk her.

Maria Tryti Vennerød gikk her.

Siri Fredrikson
gikk her.

Ståle Sandberg gikk her.

Seks fine, unge norske studenter går her

Kristoffer Rønneberg gikk her.

Odd-Even Bustnes gikkher (pre-IB,that is. Selve IB-en tok han der Sandberg og Arneberg gikk).

Nelson Mandela og Queen Noor er henholdsvis ærespresident og president for UWC.

Dronning Sonja er høyeste beskytter for Red Cross Nordic United World College i Fjaler.

Bibliotekarer, lektorer, finansfolk, forskere, leger, forfattere, departementsfolk, jurister, diplomater, reklamefolk, næringslivsledere, realister, arkitekter, landskapsarkitekter, antropologer, industridesignere, historikere, akademikere, journalister, kjemikere, NGO-workers, hjemmearbeidende, dataingeniører. Tidligere UWC-ere havner på ulike steder, i ulike jobber, flytter tilbake til hjemstedet, flytter til et annet land, flytter hjem, er rett og slett ulike folk som har tatt del i samme opplevelse.
Det er en fin ting.