mandag, desember 26, 2005

Julehilsen fra bror

Midt mellom all den deilige, danske julematen, boksidene, TP-rundene og computerfrie dager, sender min bror T. følgende dikt som påminnelse om hva jula, sitat: "egentlig er". Jeg er vel uenig i dette "egentlig er", men det er en god påminnelse om hva jula også kan være, og en all time classics knyttneve (r) som treffer midt mellom anda og riskremen et sted, så her, til alle dere:

Arbeidsløs jul

Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer i dag en solfest
for ham, som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en shel sekk ved.

For dem har vi kjøpt en bayer
og et stykke hestekjøtt.
Det siste skal minne om stallen
hvor frelseren blev født.

De fattiges herre og mester!
Det var ikke godt for ham.
Han hengtes til slutt på korset
midt mellom synd og skam.

Godt det er bare en skrøne
at Kristus er kommet påny.
Så blir det en fattig mindre
å nagle på kors i vår by.
Vi i de mørke gater
feirer i dag en fest.
Til jul får vi tyve kroner,
til påske: Korsfest! Korsfest


Mesteren

I stallen i Betlehem fødtes i kveld
den eneste sønn av Vårherre.
De første som lo til hans skrik og hans sprell
var fattigfolk bare dessverre.
Men Jødelands konge han slipte sin kniv
for konger er redd for sitt liv.

Og da han blev større, så vandret han rundt
og levet fra hånden til munnen.
For borgerlig ro blev han aldri forundt.
Men skadelig var det i grunnen.
For tenk på de folk, som han omgikkes med:
en fisker, en snekker, en smed!

De rike blev pisket med svøper og ord:
i dem hadde ondsinnet røtter.
Men synderen spiste ved frelserens bord,
og skjøgene lå ved hans føtter.
At mesteren blev som han blev, er det rart,
med omgang av sådan en art ?
Idag vet man best, hvem han virkelig var:
de fattiges herre og mester.
Og forat det ikke skal glemmes, så har
vi kirken med paver og prester.
Så slipper de rike å huske på det.
Så feirer de julen i fred.



God Jul

tirsdag, desember 20, 2005

Terningkast FEM i Nordlys!

Terningen er trilla igjen! Fem i Nordlys! Denne gongen var det ikkje berre fem auge på terningen, men ei god lesing i tillegg. Det er nett som eg tenkjer at eg heilt har mista grepet, for eg ante ikkje at boka trefte slik "kaghiiinnng!" der den skulle. No er det mest slik at eg har lyst å gå inn på Norli og Ark Beyer med kopi av meldinga og seie: "sjå her! Denne må de selge folk no til jul, den har fått terningkast fem!". Men det får halde at eg på innfall gjekk innom elskelige Norli nr. 7 (som fekk stålande melding av perm og Pocket i DN) og spurde kvifor eg ikkje fekk stå i den feite stripa av ei fantasyhylle. Forklaringa er at litteraturen opp til 12 står alfabetisk, mens den Fantasyhylla er for fantasy for dei over 12. No meiner eg at det er problematisk å ha noko tematisk og anna alfabetisk, for folk trur at alt som finst av fantasy er i den stripa, og dessutan kan boka meir enn godt finne fram til dei over tolv. Eg fekk ei god forklaring av dei greie damene som arbeider der. Men eg har framleis eit brennande ønske om den hylla. Men, folkens, eg ligg framme, eller Landet alltid raudt ligg framme, midt i lokalet i barneavdelinga på Norli Galleriet. Og alle bokhandlarar: Den har fått tre gonger fem denne boka! Juhuu!

torsdag, desember 15, 2005

Den viktigste formen for anmeldelse

Når VG-rusen (et nyord jeg aldri trodde jeg ville komme på og få bruk for)har lagt seg, ønsker jeg å henlede oppmerksomheten mot de viktigste anmelderne av de alle, nemlig leserne i rett aldersgruppe. Her.
har Trøa barneskole i Buskerud lagt inn kommentar om at de likte boka mi, og det varma godt i slapset. Jeg heier også på dere!

søndag, desember 11, 2005

HURRA! TERNINGKAST FEM I VG!

Diverre ligg ikkje meldinga til Kåre Bulie på nett (enno), elles skulle eg ha linka til den. "Landet alltid raudt" fekk terningkast fem i VG i dag.
"Sympatisk og fengende ungdomsbok. Ragnfrid Trohaug har selv sagt at fantasyboken "Landet alltid raudt" er skrevet i kjærlighet til de urolige guttene- en kategori forfatteren ofte møter når hun er på skolebesøk".
Og her kjem resten av det viktigaste:
[...] Det betyr imidlertid ikke at "landet alltid raudt" er noen hyperpedagogisk og velmenende bok om å lære seg å takle raserianfall. Tvert imot er den en mystisk, eventyraktig historie om magi, vold og trollmenn. "Landet alltid raudt" ER SPENNENDE SOM EN KRIMINALROMAN (mi utheving, he, he,). For når Bjørn forsvinner fra skolen, legger hans venninne, Runa, ut på en dramatisk og farefull ferd for å finne ham igjen. Det fører henne opp i vanskelige valg, og stiller både mot og intelligens på prøve.
Ragnfrid Trohaug skriver enkelt, effektfullt og med engasjerende driv. Hvert kapittel avslutter hun med en UIMOTSTÅELIG (mi utheving) cliffhanger. Skildringen av Bjørn og Runa som ikke passer inn i klassen, er både treffende og rørende Det er sannsynligvis nettopp slike bøker som trengs for å få gutter til å lese mer."

torsdag, desember 08, 2005

Pinter's speech

"It's a scintillating stratagem. Language is actually employed to keep thought at
bay. The words 'the American people' provide a truly voluptuous cushion of
reassurance. You don't need to think. Just lie back on the cushion. The cushion may
be suffocating your intelligence and your critical faculties but it's very
comfortable..."

_______________


I presume everyone blogs the Nobel Pinter today. I'll do it anyway, in case you are in desperate need for inspiration and a good slap in the face.

tirsdag, desember 06, 2005

TERNINGKAST/EPLEKAST FEM!

Hurra for denne gode bokmeldinga av nyboka mi, Landet alltid raudt! Eg har vore så nervøs, så nervøs og gruddgrudd meg til meldingane av denne boka, vanlegvis glergruar eg meg, men denne gongen var det som sagt meir grugruing (Å kor æ gruva!). Men så trong eg visst ikkje det, for her er det fem av seks eple! Ein kan fort få på kjeften seinare, av nokon andre, men akkurat no nyt eg og smattar: Knask! Knask! Knask! Knask! Knask!

mandag, desember 05, 2005

Blogging i Dagens Næringsliv

Eg blei skuffa då eg skulle finne lenka til ein artikkel eg las i dagens DN, fordi saka på nett var ein tredjedel av den opphavelege papirsaka. Men dette er ståa: bloggeksperten Stéphanie Bonnet meiner norske selskap og verksemder bør starte bloggar. Problemet med artikkelen er overskrifta og ingressen. Det som kan sjå ut som hennes hovudpoeng, er at verksemdene må overvake bloggarar som skriv om selskapa deira. Men når ein les nøye, ser ein at ho meiner at bloggen er eit viktig verktøy for verksemdene, at dei må ha ein slik sjølv. Det er noko av den slettaste vinklinga eg har sett på lenge. Men som sagt, det hadde vore lettare å diskutere om den riktige versjonen av artikkelen låg ute på nett.

PS! Eg er så nøgd med Sverre Magnus-namnet. Ein gut i gata der eg voks opp heite Sverre Magnus. Foreldra skulle berre kalle han Sverre, men då protesterte brørne hans; dei hadde nett sett eit program om kong Sverre på teve, og sia han heitte Magnus, måtte veslebroren det også.
Godt dei tok til vett i kongefamilien, endeleg skikkelege namn.

Ei lita kvardagshending frå ei tid tilbake:
Eg får ei tekstmelding frå Ebba med sterke røter i Vesterålen. Der står det:
Leah Isadora, ska vi flir, eller skrik?

Då eg ikkje ante noko om kongeleg fødsel svarte eg:
Er det fødd ein ny verdsborgar i Øksnes kommune?

For deg som ikkje er særleg kjent med namnetradisjonane i Øksnes kommune og omegn kjem nokre smakebitar her:
Ju-Anita (særs populært på syttitalet, etter ein svensk song "Ju-Anita, jag vil alltid komma i håg dej")

Kem-Broger (nei, ikkje Kim-Roger)
Blake
Krystle

og andre ramsalte kombinasjonar.
God laurdagsunderhaldning er å lese "mitt distrikt"-katalogen når ein er i Vesterålen og Lofoten.

Det er lett å sjå at eg er meir opptatt av namnetradisjonar og kongehuset enn blogging.

torsdag, desember 01, 2005

Bøker og etikk

I mitt travle arbeidsliv har jeg ikke anledning til å sjekke andre blogger, så det kan godt hende noen har blogget om denne allerede, men det har jeg altså ikke sett, man må for all del ikke tro at jeg hermer, men altså, til saken:
som noen av dere vet har Klassekampen hatt en artikkelserie om Etikk og litteratur. Eminente Karin Haugen har dratt til torgs spørsmålet: Kan man lese litteratur etisk? Jeg mener at det er en interessant ting å reflektere over, og i dagens Klassekampen sier Ane Farsethås blant annet om Østrem/Ørstavik-saken at, sitat: Reaksjonene fra litteraturmiljøet gikk en del i at dette kunne man ikke snakke om, fordi den autonome litteraturen er hevet over slik skittentøysvask. Det er interessant at det er så mye virkelighetslengsel i samtalen om litteraturen, men når det kommer en person og sier at denne boken er virkelig, dette er meg, så vil man helst slippe å høre om det". Jeg var jo en av de som i kjølvannet av tekoppen, ønsket, på et prinsipielt grunnlag, en debatt om det etiske ansvaret eller fritak fra et sådant, hos skriveren. Parallelt med KK fikk jeg mitt ønske oppfylt i går på Hotel Terminus og under Litterær Salong som hadde Tomas Espedal som emne. Jeg gikk ut derifra og tenkte: - mer av denne mangelen på redsel for kobling mellom litteratur og liv. Det var bare det jeg ville si. Nå må jeg løpe.