mandag, september 12, 2005

Trohaug direkte frå vallokalområdet

No har eg vore og gjort borgarplikten. Eg stod med handa over valurna, putta seddelen nedi og kjente tårene kome over augekanten. Det er ikkje ironi, eg gret faktisk over at eg bur i et demokratisk land. Kanskje gret eg like mykje over at tysdag kan kome med sjokkmeldinga om at Finn Graff-teikninga (den grove) blir til sanning. Men mest gret eg over å bu i eit fritt land. No skal vi drikke kaffi. Det gjer ein når ein har stemt. Drikk kaffi rett ved stemmelokalet og pratar kjenning med folk ein ikkje kjenner.

4 Comments:

Blogger synnik said...

hei - og takk for i går: det var jo både og; rævva for SV og venstresiden men likfullt rørende med rød-grønt flertall og Jens i tet. Og; det var kjekt å vake med dere. Så til demokratiet; jeg er også enig i at stemmehandlingen er unik og befriende i ett gjennomkommersialisert samfunn. Og seieren i natt viste jo at folket kan bestemme. Men likevel syns jeg denne valgkampen tydeliggjør et (voksende?)problem; medias rolle i det hele. Hvor viktig de har blitt og hvordan denne viktige posisjonen forvaltes. Overordnet ser det jo ut som om to uheldige posisjoner møter hverandre mer og mer: formfokuserende og selvhevdende "revolver"-teknikk som overser ethvert argument (Jfr. Kjeldsens kritikk i BT) og på den andre siden kutt i journalistikk til fordel for stor boltreplass for partiers egne informasjonsarbeid. Jeg vet det virker gammeldags og postman-aktig å etterlyse saklighet, nøkternhet og balanse men saken er jo den at valgkampen ikke har handlet om noen verdens ting: eller jo; svs skolemat, venstres hopp, mulla krekar: alt er saker som er svært lite relevant for hvordan samfunnet kommer til å se ut etter i går. tjener dette demokratiet?

1:14 p.m.  
Blogger Arild Holta said...

Jeg stemte ikke. Da jeg ikke eier andre kan jeg heller ikke være med å styre deres liv med politikere!

5:26 a.m.  
Blogger Arild Holta said...

Jens Stoltogstor statsforfører etter Makgale Bondevik

Enhver som søker makt over frie mennesker lider av grader av stormansgalskap, narsissisme, psykopati eller annen galskap. I så måte er det ikke så mye verre med Jens Stoltogstor enn Maktgale Bondevik. Begge støtter stjeling av andres barn, falsk eiendomsrett over andre menneskers kropper (eks manglende legevalg og ufritt helsevesen) penger, eiendeler. Dette med mindre varianter av ondene.

Jens Stoltogstor er litt verre på kontroll av tenkning og informasjon. Når det gjelder barne- og skolepolitikk er Ap(ene) mer frampå for å kontrollere andre menneskers tenkning. Med den profilen Trasige Giske har holdt, vet Ola og Kari Dunk at pakket vil kontrollere andre sin tenkning gjennom bl.a skolekontroll. En intollerant hop har bevisst sattset på overgrep mot andres tenkning. De fortjener moralsk fordømmelse. Så får vi se hvor mye valuta de får for sine lave begjæret etter å undertrykke andres idealer og tro. For kampen mot forskrudde barnefjernspedagoger er kollektivdiktaturets strømning et skritt i feil rettning. Til tross for Maktgale Bondeviks støtte til denne familierampen. Heldigvis fikk ikke Sosiopatisk Venstre så store muligheter for maktmisbruk som de begjærte og gikk til valg på. Ikke minst: Den Blodrøde Valgalliansens to mulige kandidater falt helt ut. Det er jo hos de sistnevnte barnefjernere og sosiologisk troende finner flest pådrivere for barnerov.

Det liberale er imidlertid i vinden. Venstre og FrP er imidlertid ikke så veldig liberalistiske, men likevel mer enn de andre. På lengre sikt kan det bety større frihet for individet.

FrP's framgang er betryggende for omsorgsfascistenes tusenvis av ofre. Tusenvis av barn får ødelagt dagliglivet, julefeiringen, 17. mai-feiringen etc i lengsel etter sine kjære. Mange av deres kjære har slitt hardt. De går under når det feite velferdssamfunnet setter støvvelen i ansiktet på dem og trør de ned i dritten - en siste fornedring som skal hindre de i noen gang å reise seg: "Du er søppel - ikke verd dine egne barn engang!"

Med mamma på tungen og angsten i magen forsvinner barnet ut i et emosjonelt ingenting.

Vi er jo rike! Det amoralske pakket er rike nok til å knuse siste rest av håp og psykisk styrke hos svake mammaer og pappaer. Uanfektet av lidelsen lever de videre. Skulle stoltheten stå i fare for å miste litt anerkjennelse så roper de i egenforherligelse og selvmedlidenhet: Men barna - vi reddet barna!

I stedet for å støtte barna gjennom mulige smertefulle opplevelser, tok de fra dem både godt og ondt, og gav dem alt for ofte helvete i stedet.

Arild Holta
http://blogg.vefsn.info

5:26 a.m.  
Blogger MGL said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

2:16 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home