onsdag, august 31, 2005

Kjønnsdiskriminerende maktretorikk fra Høyre

Verden er altså ikke kommet lenger enn at finansminister Per Kristian Foss bruker billige kjønnsdiskriminerende triks i valgkampdebatter, sitat:
"Hør her Hill-Marta og Djupedal [...]"
Jeg vokste opp med lærdommen at man ikke skulle stemme Høyre, fordi Kåre Willoch i debatter sa:" men kjære fru Brundtland". Det er godt å se at de holder på tradisjonene.

7 Comments:

Blogger HPL said...

Ikke akkurat et ukjent triks fra Foss sin side.

Når jeg ser på debattene på tv, tar jeg meg i å savne de som kastet bløtkake på maktpersoner.
"Men kan vi ikke diskutere dette på en ordentlig måte?"
"Nei. Sorry. *Splætt*"

9:43 a.m.  
Blogger MGL said...

Men de diskuterer jo faen ikke på ordentlig måte. De krangler og roper og skriker og bærer seg som noen andre aper. Det er motbydelig. Jeg har ikke lyst til å bli styrt av disse menneskene.

vreobyco!

10:23 a.m.  
Blogger synnik said...

enig med MGL. men så var det kjønnsspråket: ikke at jeg mener hun kjønnsdiskriminerer, men i bruk av intimiserende tiltaleformer er vel Kristin sjøl den aller fremste. Hun bruker nesten alltid fornavn, og hun tar på motdebattantene (overgrep?) Jeg tror nesten jeg mener at den type tiltale (femininisert eller ei) er blitt så common at det er vanskelig å avgjøre om det er nedlatende å bli tiltalt ved fornavn eller etternavn. Jeg mener, valgets vinner sålangt - Jensemann - har vel ikke blitt kastrert av det?

1:40 p.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Heilt einig Synnøve! Det er den andre grøfta som eg verkeleg hatar. Ei overdriven heimsleggjering er også eit klart maktgrep. Eg ønsker meg tilbake til den tida då ein ikkje var på anna enn etternamn med kvarandre, overhode ikkje tok på meddebattantane for å halde dei nede. Kanskje vi rett og slett skulle innføre "De" og "Dykk", høfleg form for å rydde opp i dette?

9:02 a.m.  
Blogger *** said...

i dag har eg sett ein del møkk. fyllesjuka gjer den daglege maktkampen lettare å gjennomskode. eg har ikkje lyst å sjå. eg har lyst på ein klem.

7:23 p.m.  
Blogger synnik said...

ja men så er problemet: den gamle høflige retorikken den var jo veldig elitistisk og autoritær: den legitimerte et hierarkisk samfunn, den velkledde dresskledde mannsadelen på topp også nedover. Sånn sett representerer intimretorikken OGSÅ noe demokratiserende; en åpning for at alle, uansett bakgrunn, språk, dialekt, klesdrakt, skjeggvekst etc. etc. skal kunne delta i debatten (ja - jeg glemte kjønn da, men det er jo obvious). For mens den eldre formen tilstreber noe tilsynelatende nøytraLT (finnes det da?) åpner den andre for forskjellighet osv. Dette må vi altså ikke glemme; kongen har sin form, Ken-Brian sin osv osv. Her er det altså lett å gå i begge fellene: det er jo prisverdig at politikere spiller på identifikasjon og det å snakke sånn at alle forstår, fremfor å representere oveklassens dyder som høflighet, saklighe etc.
Hvis vi skal spille ROLLER i det offentlige (vs. være seg selv)må altså disse ha et mer egalitært uttrykk enn de som intimitetskritikene virker å se for seg: Jeg foreslår falske trønderbarter, sameluer, sotrapalmer, veromoda-klær og så selvfølgelig håndjern.

3:42 p.m.  
Blogger MGL said...

Håndjern med pels.

Og klovneneser til hele banden.

Enig med deg om Kristin, frk. L.

12:28 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home