torsdag, juli 28, 2005

A slight change of plans: Kondopoga is now Petrosavodsk

All along I thought I was going to Petrosavodsk, but yesterday this poorly updated web site tricked me into believing that I was spending the next week or so in Kondopoga. The page even has a foul picture of me, so I better believe what it says. However, her is the last update: It is Petrosavodsk.

I fell in love with the name Kondopoga, but I can easily get used to the thought of a meteropole instead of an oversized hamlet (sorry Kondopogs) with an onomatopoetic name.
I guess they changed location due to the lack of weather in Kondopoga.
Next time, Kondo.

onsdag, juli 27, 2005

The weather in Kondopoga is called off

Since I'm venturing out to Kondopoga in a few days, I thought it'd be nice to check the weather reports in order to know what my bag should contain. However, I'm sorry guys, there is no weather in Kondopoga. The weather stopped in 2004, probably due to economical hardship in the republic of Karelia, or fishiness in the pulp and paper business.

tirsdag, juli 26, 2005

Språkpoliti/ politispråk

Eg hatar passkontrollar, lik tollpasseringar gjer dei meg nervøse. Ikkje fordi eg har falsk pass eller eksotiske ugler i bagasjen, det har eg aldri hatt, men fordi TENK OM.
Då eg var tenåring og såg ut som om eg var "constantly reinventing the concept of Pippi Longstocking" som min venn Mogens så presist sa det, sjekka dei alltid håret, hovudbunnen, armholene, lukta på peppermynteteen og ransaka alle lommene i dei jomfruelege loppemarknadkjøpte og heimefarga buksene mine. Toll- og grensepasseringer har soleis alltid vore forbunde med ein viss angst, så eg forsøker alltid å fokusere på noko konkret når eg går igjennom, føle meg på høgda og in control.

Så då eg vandra gjennom passkontrollen på Gardemoen, etter å ha kome heim fra Balkan Express tours med Grüner, fann eg meg eit fokuspunkt: Politiuniformen på ho som sat der.
Og kva stod det der?
GRENSE
KONTROLL

ORDDELINGSFEIL PÅ POLITIUNIFORMANE! Redsla mi var vekk på eit blunk, her følte eg meg på høgda kan du tru.
"Orsak konstabel, men det er ein orddelingsfeil på uniformen din. Det skal stå grensekontroll i eitt ord, det manglar ein bindestrek".
"Sier ru' det, den probblematikken har jeg aldri tenkt på. Men nårru sier e så, det stemmer jo. Detta får du ta opp med Kilinggren", sa ho og lo hjarteleg.


Så gjekk det verken betre eller verre enn at det første eg gjorde då eg kom heim var å klikke meg inn på sidene til politiet. Men det var vanskeleg å finne ut kvar ein skulle skrive, for kategorien "anmeldelse av språkfeil" fanst ikkje. Så sette eg meg ned og skreiv ein skikkeleg lærar-e-post. Den er streng, med eit forsøk på humor, men ein skjøner at dette er alvorleg meint og humoren er kosmetisk forsonande, slik lærarane ofte gjer det. Ja, det er flautt og pinleg, men kva skal ein gjere i kampen for samansette ord på norsk? Ein får legge byrgskapen tilsides ein liten augneblink. Eg heilt einig med Espen Edvardsen om at det er maktutøving når ein ler av språkfeil på innvandrarsjapper og frisørsalongar, ei slags hevding av eigen kunnskap og utdanning (tidlegare bloggdebatt). Men politiet som er representant for staten må ha orden i språket. Dei som reagerer på at brevet er på bokmål, må få følgjande informasjon: Eg skriv sjeldan brev til offentlege instansar på nynorsk.
Her er brevet til politidirektoratet:

Til den det måtte angå,
da jeg nylig kom hjem fra utenlandsferie og skulle gjennom den obligatoriske passkontrollen, oppdaget jeg at politipersonellet var iført sine sedvanlige politiskjorter, men med språkfeil på. Det stod: GRENSE
KONTROLL
Når det ikke er plass til å skrive dette sammensatte ordet GRENSEKONTROLL på en linje, skal dette ordet skrives med bindestrek mellom grense og kontroll. Det skulle sett slik ut:GRENSE-KONTROLL.Det kan virke noe pedantisk å kommentere slikt, men orddelingsfeil er så utbredt i norsk, at det er trist hvis ikke statlige organer går foran som gode og korrekte språklige eksempler.Dessuten, når politiets oppgave er å kontrollere passet og identiteten min på grensa, ser jeg det som min plikt som språkmenneske å kontrollere politiets språk. Jeg ber om at denne e-posten sendes til rette vedkommende, da det ikke fantes en egen lenke for språkanmeldelse!Med vennlig hilsen Ragnfrid Trohaug
PS! Det er sikkert noen i etaten som husket eksemplet fra norsktimene og undervisninga om sammensatte ord: TRIKKEKONDUKTØRUNIFORMSLUEKNAPP DS!

Skikkeleg flautt, ja. Men det herlege er at vi har eit så velorganisert land, at etter to dagar får ein svar pr brev! (du kan tru eg skalv då eg såg konvolutten med POLITIET liggje i postkassa. Eg tenkte med ein gong at eg hadde gjort noko galt eg ikkje visste om).

Svaret:

SPRÅKFEIL PÅ POLITIETS UNIFORMER
Viser til vedlagte kopi av e-post mottatt i Politidirektoratets postmottak 22. juli 2005 fra Ragnfrid Trohaug.
Kopi av e-posten oversendes Politiets data- og materielltjeneste som rette vedkommende.
Med hilsen xxxxxxxx

Ja eg elskar dette landet.

fredag, juli 22, 2005

Litterær sjølmelding på oppfordring

Litterær sjølmelding

Hvor mange bøker har husstanden: røft regna ett tusen to hundre bøker, pluss en kubikkmeter norsk samtidslyrikk.

(Synnøve har desidert flere bøker enn de fem hundre hun oppga; de er flere enn man tror).

Sist kjøpte bok: Jeg har snopt enorme mengder pocketbøker i sommer, ikke for å feire Ark pockets inntreden i markedet (der har jeg ikke kjøpt en eneste bok), men rett og slett fordi sommerbøker skal være lette å ta med seg og gjerne på engelsk, og dermed bare foreligger i mjukcoverutgaven.

Aller siste kjøp var They would never hurt a fly av Slavenka Draculić, som jeg fant i en bokhandel i Dubrovnik. Jeg var egentlig ute etter mer av Dubravka Ugresić, hvis essaysamling Culture og lies slo knock out på meg i fjor en gang, men endte opp med en annen kroatisk forfatter i stedet. Forfatteren reports from the War Crimes Tribunal in the Hague, to try to learn and understand these events. Jeg er halvveis inn i boka:

Drazen was shocked: it had taken them only fifteen minutes to execute some sixty people!

Sist leste bok: I og med at vi har reist kollektivtrafikk på Balkan den siste tida, har jeg lest mange bøker etter hverandre, men også samtidig. Her er en oppsummering, og jeg har funnet en slags tråd: bøkene er fra 2001 og 2002. Slik sett kan man si at jeg er behind with my reading.

I et kort utpust kan jeg nevne Atonement, Ian McEwan, Cykelstyrt og andre nyforelsker Camilla Stockmann (det er en samling petiter, utgitt i år, altså unntaket som bekrefter regelen) og Ambulanse Johan Harstad. Om Ambulanse: My gast is flabbered, really. Likte den virkelig. Men: i tillegg til den trykkfeilen på coveret jeg allerede har informert forfatteren om, fant jeg feil bruk av venne og vende (med mindre dette er den mye omtalte poesien i stramprosaen, men det funker ikke, ordene ligger for nærme hverandre, man tenker bare at det er feil). Noen vil si at dette er pirk jeg må holde for meg sjøl, da kan jeg bare nevne at dette er min form for tourettes, det må ut som et nys.

Dessuten tror jeg ikke på de tre sukkerbitene.

Men: boka er ikke oppskrytt. Han stjeler som en ravn fra film og andre forfattere, og det på en god måte.

Den aller siste var Everything is illuminated av Jonathan Safran Foe. Jeg har hørt at den nye boka hans er skikkelig dårlig, og allerede før anmeldelsene, bare ved å ha hørt om handlinga og plotet, ante jeg ugler på gangen. Men debuten var herlig, og jeg måtte kvele mang en latter da jeg leste Alex-stop-spleening-me-delene. M.B. gråt da han leste slutten. Jeg gråt ikke, til det var det for mange hylende barn på flyet til Norge, men jeg satt igjen med ..............................................................

......................................................................

...................................................................wonder......

....................................................................ing.............

.....................now................................................and....

................................................again.............................

.and.......................then............................................

...............................................wondering........

.....................................................................

........................................

Bøker jeg har lest mer enn fem ganger:

Das Doppelte Lottchen/ Lise og Lotte eller omvendt mest lest på norsk, men også på tysk. Det han jeg sikkert lest et sted mellom tjue og tretti ganger.

Motiv: Det finnes et annet liv enn ditt eget. Dobbeltgjengerens.

Miss Eriksen reiser til Amerika av Ebba Haslund. Det handler om ei jente som blir utvekslingsstudent i USA, og får den fantastiske opplevelsen av å begynne på nytt.

Motiv: Det finnes et annet liv enn det du har her og nå, livet er et annet sted.

Jessamy av Barbara Sleigh. Handler om ei jente som går inn i et kleskott og havner i en annen tid.

Motiv: Det finnes et annet liv enn ditt eget i en annen tid.

Unntaket som bekrefter regelen her, er boka Onkel Jakob( Mein Onkel Harry) av Gerlinde Schneider og Lilo Fromm. Den handler om en sur gammel mann, som hater katter. Men det er en katt som følger ham gjennom hele boka. Han forsøker å gi vekk katten, men ingen kan eller vil ha den. Til slutt skjønner han at:..........................................

Jeg utfordrer Hans Petter Laberg, Mette Karlsvik og David Aasen, hvis de ikke allerede har fått denne selvutleverende utfordringa.

søndag, juli 17, 2005

Sarajevo

Sarajevo is the new Berlin. I'm telling you.
Go to Sarajevo.

lørdag, juli 09, 2005

Automatic out of office reply

Since I have promised myself to spend my holiday weeks outdoors, no extensive blogging will take place. However, there is always room for good quotes:

Bying a new fountain pen for Martin in Budapest I was asked the following:

- Do you vant offizial billett for your society?

This is Hungarian for:

Do you want a receipt?

Happy summer days to you all, and especially to Inga.

fredag, juli 01, 2005

Bramfri

Store deler av i går gikk med til å diskutere ordet bramfri, og vi slo fast at selv blant dannede mennesker var feilbruken av ordet utbredt. Det vi ikke klarte å huske oss fram til, var hva det heter når et uttrykk/ ord får en motsatt betydning, slik som bramfri. Hvordan har det seg at noe som er stillferdig, får ord på seg å være det motsatte? Er det det lydlige i bramfri som gjør det? Per Egil Hegge ville vært både skeptisk og kritisk til en slik slapp holdning blant selv skrivende mennesker, så om man skulle ha lyst til å bruke dette ordet i en språkkritisk forsamling, bør man sjekke at man har i seg den riktige betydingen av bramfri. Uttrykket med brask og bram er man dog fortrolig med, men jeg har alltid lurt på hva dette brask, hva det egentlig betyr.