onsdag, mars 30, 2005

Attencion! ahora se puede leerme en castellano!

Aqui es un texto de mio, originalmente publicado y escrito en noruego. Ojala que les guste!

Texto inaugural escrito por Ragnfrid Trohaug y recitado en el “laucher de cohetes” del Recinto de Lanzamientos de Cohetes en Andøya, el 8 de febrero de 2005 en la inauguración de
El esfuerzo cultural La Corriente del Golfo: El Centenario en Vesterålen


Al cielo:En este mismo lugar. En este mismo instante.

Se trata del cielo, en este mismo instante.
Se trata de la superficie terrestre, en este mismo lugar
Yo estoy tumbada en la nieve
Existe una línea directa entre arriba y abajo, entre
El cielo y el mar.
La historia que fue me mira desde arriba
La historia tiene grandes ojos de estrella que me miran, le devuelvo la mirada, y nuestros ojos
hacen un lazo entre antes y ahora

La nieve baja del cielo, de aquello que fue. De arriba abajo;
Pienso en cómo poder lograr lo imposible:
Hacer de la nieve el cielo
bajar hasta nosotros la bóveda celeste

La que está sobre Vesterålen
La que está sobre Islandia, Méjico y todos los lugares con nombres que se atascan en algún lugar de la garganta.
Arrugar la bóveda celeste cual una bolita de nieve y apretarla
entre las manos.

Así sabría dónde estaban el cielo y el pretérito.

En todas partes nos ponemos de puntillas para acercarnos al cielo.
La historia baila el tango con el cielo,
Y nosotros queremos participar;
bailar un baile nuestro con aquello que fue.
lanzarnos a un merengue con aquello que vendrá.
Somos pequeños como granizo, nieve húmeda; queremos bailar, saber.
Pero queremos una línea directa de lo que es,
a lo que fue.
Una cuerda recta entre presente y pretérito, que se pierda en algún lugar del lenguaje.

Nos estiramos hacia el fondo del cielo, para poder ver lo que llega.
En vertical.
En horizontal
Y el sentido baja de repente, bailando en forma de copitos de nieve.

Me estiro hacia el cielo con nieve en las manos:
Antes,
y ahora,
y pronto,
se derretirán en nuestras manos

lørdag, mars 26, 2005

- Name, you want a name?

In my procrastination I found this list over unusual names found in Norway in 1801. It is absolutely hilarious, and even more so if you are familiar with the Norwegian context. I suspect that most of these names were found in Northern Norway, due to the crazy naming traditions in the region. And when we´re at it, do you fancy the name Brunetta?

fredag, mars 25, 2005

Suspension of disbelief

I just wrote a scene in my forthcoming book, that turned out to be so scary that I SCARED THE SHIT OUT OF MYSELF!
Now I need a cuppa to calm down.

I thought I´d let you know.

Word of the day

(How much, let me note, depends upon trousers; the intelligent head is entirely handicapped by shabby trousers).

The Waves
- Virginia Woolf-

mandag, mars 21, 2005

Happy Easter! God påske! Glad påsk!

I´m trying to ignore the brilliant weather outside, convincing myself that I never have skied and never wanted to, which means I have to force myself to not remember one of my first childhood memories, namely me on my red wooden crosscountry skies. It is said that I started skiing the moment I started toddling around. I´m sure it is all parental bragging, but it does not eliminate the fact that I´ve never been against family gatherings and otherwise that involve skiing.

Mother: - You´re a blessing. Whilst it takes half a day to get your brothers organised and motivated for skiing, you´re out the door just like that.

I can reveal to the public that my mother and I used to ski a lot, just the two of us. And for those of you who have followed the Norwegian grammar discussion that went on last week (there was one in English as well a while ago) I can inform you that not only did we ski, but we skied while my mother really infused those German cases into my head.

That´s the beauty about growing up above the Arctic circle, you start skiing on your doorstep, concurrently elevating one´s level og grammatical understanding. Skiing hardly ever meant getting into the car, except for when I did down hill skiing with the neighbours or my cousins, and of course easter time. day trips to the ski terrain of Valnesfjorden. This is nature I was surrounded by whilst growing up, and what it looks like in the summer time, hiked by a foreigner.

However, I am at home in Bergen, not too far from snowy mountains; but having spent the past two weeks on the road as a literary missionary in the shools, leaves me no time for playing outside. I´ll be writing my hands off, trying to meet my deadlines and to please both my publisher and myself.

Wish me good luck, as I´ll be off line and writing during the next week or so. I wish you happy easter.

torsdag, mars 17, 2005

Østfolding er ikke den styggeste dialekten!

Jeg liker østfolding.

Eg elskar typisk norsk!

Og på denne dialektfokuserte dagen er det jo "Typisk Norsk"! Det er mykje betre enn "Värsta språket", som det er bygd på. Hurra! Hurra! Hurra! Nerdefest i kveld! Heilt åleine! Og Carl I. er gjest. Han vil jo leggje ned sidemålet (som Arne Svingen også slo eit slag for i Dagbladet i går) og språkrådet, i tillegg til at han er dårleg i spansk og elendig til å bøye verbet å flyte.

Meir dialektsnadder

Eg skal gjere grundige dativ og anna kasus-grunnarbeid. I mellom tida kan lesarane kose seg med artikkelen om utjamninga i Saltendialekten. Den er frå Språknytt. Dialektutjamning i Salten

FELTRAPPORT

Eg har rekt over tre øyer før lunsj i dag, og i strålande sol over Haramsøyene, er det dialekten eg er mest oppteke av:

Eg er for å re-innføre dativ, sende ungdommane på bygde-Sunnmøre på dialektskole hos dei gamle i bygda, slik at dei byrjar å seie:

Ej fisje på fjora

Ej budde hos ei gammal enkje, og stelte i hagjen.



Så til By-Sunnmøre: Lærarane snakkar om at det berre finst ein i heile Ålesund som snakkar Ålesundar og ikkje beibispråk. Eg aner ikkje kven han er, men han dukkar stadig opp i samtalar på lærarromma. Kanskje skal eg oppsøke denne Harald Grytten og høre korleis det eigentleg skal vere.

I Haram kommune snakkar dei ikkje beibispråk, men ungdommane kunne snakka stilegare. HAGJEN!

Enno meir fascinert er eg av den franske talemåten som visstnok eksisterte Haramstraktene før:

Esten et øy.

HALVMÅL.

Dei arbeider mykje på Sunnmøre. Det ser slik ut. Alle går i kjeledress.

tirsdag, mars 15, 2005

GLEDA OVER Å FINNE FRAM

Så gjekk eg gjennom skogen og fann ein internatskole, og eg var førebudd på at elevane kunne vere sånn og slik, men:

EG FANN DEI OG DEI FANN MEG OG HURRA FOR EIN FIN GJENG.

Gut (peikefingar nær nasen på forfattaren): - veit du ka den neste boka di skal handle om?
Forfattaren: Nei.
Gut: - Om en gutt som e femten år og bodybuilder.

Så no veit alle det.

Angsten for å ikkje finne fram

Det er strålande sol og lang bremslengde; etter ei veke i Ålesundstraktane, kjente eg meg så høg og sikker på vegen at eg ikkje stod opp i otta og la ut på vegen ein time før skoletid.

Ein skal ikkje kjenner seg for høg i vegen, for med eitt står feil adresse oppført på lista, og telefonnummeret ein har er til ei anna avdeling av same skole, for adressen var jo feil, og dama veit ikkje om du skal kome i det heile, men det heile er jo feil, så eg seier at eg skal, men at eg skal vere ein annan stad med andre ungdommar, så ho må gaide meg på telefon. Eg finn fram, men det viser seg å vere ein barnehage fri for ungdomsskoleelevar.

Eg praiar ei dame, ein førskolelærar.
Eg ser sikkert vill ut i blikket, det er ti minuttar til timen byrjar. Ho smiler mildt og seier eg skal gå stien gjennom skogen, så kjem eg dit eg skal.
SPRING stien gjennom skogen.

Turnering uten eige sjåfør og med nysnø, liknar stygt skiorientering på fire hjul.

Angsten for å ikkje finne fram

Det er strålande sol og lang bremslengde; etter ei veke i Ålesundstraktane, kjente eg meg så høg og sikker på vegen at eg ikkje stod opp i otta og la ut på vegen ein time før skoletid.

Ein skal ikkje kjenner seg for høg i vegen, for med eitt står feil adresse oppført på lista, og telefonnummeret ein har er til ei anna avdeling av same skole, for adressen var jo feil, og dama veit ikkje om du skal kome i det heile, men det heile er jo feil, så eg seier at eg skal, men at eg skal vere ein annan stad med andre ungdommar, så ho må gaide meg på telefon. Eg finn fram, men det viser seg å vere ein barnehage fri for ungdomsskoleelevar.

Eg praiar ei dame, ein førskolelærar.
Eg ser sikkert vill ut i blikket, det er ti minuttar til timen byrjar. Ho smiler mildt og seier eg skal gå stien gjennom skogen, så kjem eg dit eg skal.
SPRING stien gjennom skogen.
Der er de alle saman. Timen skal ikkje begynne før om eitt kvarter.

Turnering uten eige sjåfør og med nysnø, liknar stygt skiorientering på fire hjul.

mandag, mars 14, 2005

Gratulerer til Ingrid Storholmen

Jeg vil gratulere Ingrid med lansering og ny bok.som Olaug sier er det: opplesingsarrangement på SPASIBAR i Oslo, tirsdag 15.mars kl 19:00. Dette er intet ringere Storholmens lansering av ny-boka si.

søndag, mars 13, 2005

NB!SETT AV NESTE SØNDAG TIL SEMINAR!

Dette er reklame og invitasjon til eit seminar neste søndag, som Syn og Segn har ansvar for under Borealisfestivalen.Festivalen startar forøvrig i dag.

Temaet er:

"KAN KUNSTEN DETONERA?



Syn og Segn og Borealis løyser verdsproblem palmesøndag.

Seminar/verkstad om og med kunst, politikk og aktivisme 20. mars kl 14 på Landmark/Bergen Kunsthall.(sjå vedlagt flyer)



Møt festivalkomponist Terry Riley, Åse Brandvold (Adbusters), Jon Øystein Flink (forfattar), Olaug Nilssen, (forfattar), Michel Wenzer(regissør og komponist), Terje Dragseth (poet og regissør), Trygve Svensson (America vs America) og Eirik Vassenden (litterarturvitar).



SEND HELSING TIL BUSH!



Send e-post til h.sandvik@synogsegn.no"


Alle som er interessert i i kultur, politikk, krig og fred og sånt, bør karre seg avgarde.





lørdag, mars 12, 2005

Laurdagsgodt

Tre gode ting på ein laurdag:

Eit portrett av Kjell og Kari i Klassekampen. Eg har alltid vore ein hund etter å vite korleis omsetjarparet er, lever og har det. B som eg kjenner er så heldig å ha vokse opp i same blokka som Risvikane, og eg har pumpa henne for så mykje informasjon som mogeleg. Det mest banebrytande eg fekk vite var at dei var glad i god mat og hadde peiling på vin.
Intervjuet skuffa ikkje, dei er nett så imponerande som eg trudde.

Månen og himmelen ser ut som ein tsjekkoslovakisk teiknefilm på laurdagsbarne-tv på åttitalet.

Å finne opp ein ny dans til "I rather dance" med Kings of Convenience på kjøkkengolvet.


Tre forunderleg ting på same dag:

At dei unge forfattarane som uttaler til Klasseakampen kven dei ville gitt støtte til i leiarstriden i Forfatterforeningen om dei hadde hatt høve til å vere på møte, ikkje veit, eller har vett til, å nytte fullmaktsskrivinga. Få nokon andre til å stemme for dykk då!

At eg blei lei meg då eg så biskopvinnaren i avisen. Det låg jo i korta.

At naboane på den andre sia gjekk ut av stova si og ikkje ville sjå den nye dansen til "I rather dance".

torsdag, mars 10, 2005

ÅLESUND- EN OPPSUMMERING

Tre ting som er overraskende med Ålesund:

Alle skolebygg er fra sekstitallet og har ulogiske inngangsparti
At kinoen midt i byen bare har tre filmer på plakaten
Påfallende mange snakker sunnmøring med skarre-r


Tre kritikker mot matkulturen:
Kafeen Hummer og Kanari serverer marinert kyllingbryst
I en saus som ikke kan være annet enn TOROSAUS
Hoffmanns kan verken lage kyllingsandwich eller servere
På Kongen har de skjønt biffmørning, men ba jeg om grillkrydder?

Konklusjon: Man holder seg til fiskerestaurantene (anmeldelse kommer neste uke, jeg har ikke rukket over alt) og jordnære kafeteriaer som Brosundet kafè, der de kan lage raspeball (potetball, klubb og feitt osv.). De feilslåtte matopplevelsene på halvhippe nesten-kafeer her i byen, minner meg om da jeg svingte innom fødebyen min, og oppdaget Kafè Kafka (klingende navn- Ka,-ka og et intellektuelt alibi) i Bodø som lanserte marinerte oliven fra: ja, det er helt sant, Eldorado. Ingen kjøttfull opplevelse med smak at sydlige strøk, nei. Man skal vite hva man holder på med, sånn som Brosundet kafè og LØVOLD i Bodø. Kafeen på kaia som har de største bløtkakestykkene, den fineste utsikten, sekstitallsinteriør og kjøttkaker for sjøfolk. Men jeg innrømmer det: Lille Løvenvold med høy I-book-tetthet, mjuke sofaer, trådløshet og retro-kaker gir meg sterkest følelsen av å være trygg, hjemme.

Tre fantastiske ting:

Teaterfestivalen

Og jeg gjentar: Lille Løvenvold kafè som har sjokoladekake, bakt som om det var den flinkeste mora i iddrettslaget som stod på kjøkkenet. Ikke fancy, bare helt perfekt. Dessuten har de trådløst nettverk

Arkitekturen

Tre tilfeldige personer som fortjener skryt:

Dama på Intersport på Amfi (ja, jeg har vært på MOA!)
Lektoren som hadde arbeid nordpå og hadde forberedt klassen godt. Sånne folk vil jeg ha i skolen.
Tanta til SRMS.

Tre situasjoner:
Bråkeguttene: - Ka handla de andre historian om?
Forfatteren: - Charlotte GMs handler om ei jente som har sex for første gang.
Bråkeguttene: - Ka?
Forfatteren: - Men det skal jeg ikke lese, jeg leser bare min.
(skriveoppgave, gutten hiver seg over boka, blar fort framover)
Bråkegutt: - Fant du det?
2: - Ja, her!
(tisking, hvisking, opphisselse)
3. – Dinne boka vil e lese!

*
- Kor gammal e du?
- - Tjueni.
- (ivrig trettenåring)Så ung?
- - J, ho e fortsatt for gammal for de.
- Jammen det passa jo for han OM (ser på læreren), han e jo sånn alder.
- Åh, vent. Han har jo madam-

*
- E du kjent, eller e du bare sånn LIKSOMKJENT forfatter?
- - Hva kvalifiserer som kjent?
- Har du fått nåkken prisa?
- Ja, mange.
- Da e du kjent.

Takk for nå Sunnmøre, sees neste uke.

NEI TIL KONKURRANSEUTSETTING AV NORSK SKRIFTKULTUR!

Den norske Forfatterforening protesterer mot den sittende regjeringens bestrebelser på å redusere norsk bokpolitikk til konkurransepolitikk utformet av Konkurransetilsynet og Moderniseringsdepartementet. Norske forfattere, oversettere, dramatikere, kritikere, forleggere og bokhandlere inviteres herved til å slutte opp om en demonstrasjon MOT deregulering og offentlig ansvarsfraskrivelse og FOR en offentlig, langsiktig og ansvarlig bokpolitikk.

Tid og sted: Regjeringsbygget, ved inngangen fra Johan Nygaardsvolds plass (Akersgaten), torsdag 17. mars kl. 11.30.

onsdag, mars 09, 2005

Lette.Lande.Lette.Lande

Eg kunne ha posta om dette:

To trikketurar, eit godt måltid og eit langt møte.
To ukjente finnar som, mens eg sov, sette seg rett utenfor hotelldøra mi for å røyke, drikke og diskutere.
- Hyvää, guys, do you mind, I really need to sleep.
Eg hadde ikkje tid til å tenke på kvifor eg rett frå svevnen kunne hente finsk fram. Som om det var nett dette språket som låg mellom svevnen og vaken tilstand.
- 0550, take off.

Det var det jeg rakk før jeg måtte videre.

Lette. Lande. Lette. Lande. Lette. Lande.

Frå lengst vest i Europa til nordvestlandet.

Det er ikkje tid til å tenke, berre slå om frå det eine til det andre giret.
Det tar dagar før eg ser det.
Alle desse fjella, havet og at Eivind E. har rett: Sunnmørsalpane er det verdt å mase om.

Turnè.
Dette absurde med å ha norske ungdomsskoleklasserom som scene. Kjensla av å vere med på noko viktig.
Skipla over å starte på ein bygdeskole der ei eg kjente ein gong hadde gått. Kjenne lukta av noko som var for lenge sia, konturar av noko som ein gong var nært og viktig.
Ein plass eg hadde vore før. Eg klarte ikkje lyge, klarte ikkje seie at eg hadde vore der før, at namna, samanhengane kom til meg igjen.

Så er det alle desse møtene. Den imøtekommande læraren som viser seg å vere tante til ein eg kjenner. Nokre korte friminutt og eg får del i liv.
Grytten stikk hovduet sitt forbi kafeen eg sitt på, han skal lese på konserten til dei store Giske-sønene, det finst gjesteliste, det er konsert på Arbeideren og eg står der aleine og kjenner ei gammaldags glede over å vere aleine i ei folkemengde i ein vakker sal. Folkets Hus. Eg saknar Folkets Hus. No er det menn i tredveåra som blei oppfostra på The Smiths som syng her, dei er mykje meir rocka enn før, det er faktisk litt bra, dei risikerer meir enn i dei søte popsongane frå førreplata, det er ikkje som dei gamle arbeidarsongane, men det er bra, og det er litt som Arbeiderrørsla, Framlaget, for desse gutane har alltid vore saman, ein syng og speler saman, fordi ein alltid har kjent kvarandre, ikkje fordi alle er dei beste på sitt instrument, songaren har ikkje nok fylde i stemma, han syng surt på nokre av songane, men det er likevel fint, det er litt som Dissimillis og idealtid, alle får vere med, ein sparkar ikkje ut folk, alle får ta sin plass, og tantene, søskenbarna, naboane og lærarane sitt på galleriet og trampar i takt.

Dei magedansande jentene på åttandemarsfeiringa, hardingfelespelet som gjer meg så glad, fordi det gjer meg trist.

Elevane som ber meg lese det som eg leste i den andre klassa, det går eit rykte om at eg har lese noko, - du veit. Eg seier ja, men at jeg ikkje har tenkt å lese det her. Det er så flautt.
X ber meg fleire gongar, og han vil verkeleg at eg skal lese; han sitt framst og eg lar han lese sjølv. – denne boka vil eg lese, seier han. Så ber han meg om å lese, og eg seier ok, men at det er flautt, så sitt alle med ørene langt ute, eg les. Og vi snakkar, vi snakkar og skriv og eg les og og og og og.
Eg trur det er noko i desse møta.

Men eg vil berre poste:
All kjøringa. Det er deilig å berre kjøre igjen.

søndag, mars 06, 2005

Mer egenreklame, tekst i dagens BT

Her kommer dagens søndagsgjest. Jeg fikk tekstmelding fra min mor om at Per Buvik gikk ut mot Riksteaterets nylesning av Gengangere. Uavhenging av Buvik (både fordi artikkelen ble skrevet før hans kom på trykk, og fordi jeg har befunnet meg utenfor landets grenser) bruker jeg i dagens BT denne nylesinga som et springbrett til å diskutere den nye fagplanen i norsk (ja, det forplikter å være datter av en Høgskolelektor i norsk), det er ikke et for-eller mot-blodskam i familien Alving jeg diskuterer. See for yourselves.

My text in TRANSLATIONS!

The now famous opening text I read (and wrote of course) on the 8th of February in the rocket launch hall (go on space camp, if you´re the right age) at Andøya is no translated into English and Islandic. Spanish is soon to come. I humour myself by reading it out loud in Islandic. I make it sound plausible. If you read Norwegian, click on the link to Vesterålen Regionråd, to see the whole project. it is also possible to listen to the music performed the very same night (just click the link that has the word "musikk" in it. It´s´not that hard not being a Native Norwegian speaker).

onsdag, mars 02, 2005

Pictures from the now very famous happening in Andøya

check out the official photo site with pictures from the Golfstream happening in Vesterålen,Norway on the 8th of Feb. The musicians were fantastic (Ragnheidur from Iceland had just beaten Björk in two categories in the National Music Award two weeks before this event in Vesterålen), and I believe my opening texts was too (I´ll publish the English, Islandic and Spanish version as soon as I get a green light from the organisers), however the photo of me from the actual performance is so outrageously ugly, that I simply had to link to it. Furthermore, the photos taken of me during practice, shows me eagerly texting with, yes, my mother in law.

Oppkjøring til årsmøtet

Det er tydelig at knivene kvesses foran årsmøtet i DNF. nrk i dag kan melde at nåværende leder og nestleder er uenige i strategien DNF skal ha i bransjeforhandlingene. Anne Oterholm mente i nrk i går at foreninga ikke kan stå på sida.

Les Syn og Segn

Eg tar sjansen på at det performative i språket fungerer, så når eg seier: LES SISTE NUMMER AV SYN OG SEGN! spring alle til næraste Narvesen, eller tingar det frå forlaget. Sjekk nettsidene og sjå kva vi har å by på. Eg kjem ikkje over at teikninga på forsida liknar Teatergarasje-guru S.Å.Birkeland. Tilfeldig? Neppe.

tirsdag, mars 01, 2005

Jung Forlag

No er Jung Forlag ute med nyhende og nye tekstar, for dei som ikkje har fått det med seg.