lørdag, januar 15, 2005

Giæver, Dagbladkåring og konsensus

Nå som lista over de ti viktigste intellektuelle her til lands er på vei i Dagbladet, vises selve kjerneproblemet med en slik kåring: Har vi en bråte mennesker som tenker på kryss og tvers, ut og inn overskrider grensene for sine egne fagfelt? Sektorisering av kunnskap er vanligst her til lands, man skal ikke synse om noe man ikke vet noe om, og vi blir pinlig klar over at det ikke er franske tilstander i Norge når en slik liste skal komme opp. Ergo kan jeg til dels være enig i kritikken Anders Giæver målbærer i Klassekampen. Problemet er at han faller i sin egen felle: Han etterlyser de som kan mene sterk, elegant og skeivt om ting som ikke ligger innenfor deres eget felt, mens han kokett sier at han har lov til å uttale seg uten å bli tatt for å være sur og bitter, fordi han ikke er en intellektuell, og dermed ikke regnes inn i konkurransen. Dette kunne være et lurt triks for å belyse problemstillingen, men jeg tviler. Det største hullet han faller ned i, er der han kritiserer høyre-venstre-aksen, og avslører seg selv som en som tenker i de størrelsene. Og helt til sist: De venstre radikale (også i Norge) har oppdaget de nye medier som blogging etc. Her har Giæver rett og slett ikke gjort hjemmeleksa si, eller så har det seg slik at referansegruppa hans består av de sjølproletariserte klassekameratene hans fra Lastebilkjøreskolen.

3 Comments:

Anonymous Anonym said...

Det er vel en risk for at deler av juryen leser denne siden, så man bør vel passe seg. Og jeg har en mistanke om at en ekssamboer er blandt "de heldige" så man blir vel fort stempla som smålig og misunnelig (med det er slett ikke det dette handler om).

MEN:
Jeg blir skikkelig trist av denne kåringen. Hva er det man vil???

Skal jeg dømme på oppslagene så er det å gi oss god innsikt i ansiktstrekkene (store bilder) og CV-ene til vellykkede mennesker.

Intervjuene er så generelle og generelt selvopptatte at et vanlig hjemme-hos-intervju i Se og Hør har større informasjonsverdi i forhold til norsk samfunnsutvikling.


Mvh.
Espen

1:08 a.m.  
Blogger Ragnfrid Trohaug said...

Min holdning til det hele er at jeg skulle ønske vi var et samfunn og en nasjon der det var en selvfølge at folk tenkte, synset og mente utenfor sine egne faglige og sosiale grenser. Derfor mener jeg at det fins en god bieffekt av å ha en slik kåring, nemlig at man kan diskutere åndslivets vilkår. Det synes jeg det er prisverdig at Giæver for eksempel gjør, jeg er bare uenig i argumentasjonsrekka. Når det gjelder navnene på lista, er det ingen tvil om at det er bra folk som står der og som fortjener å stå der. Hvis det blir slik som det spås av Klassekampen og andre at for eksempel Cath. Holst kommer med (som du spår Espen), viser det en vilje til å se hva som er den intellektuelle framtida i Norge, og det gjør meg glad om Cathrine Holst er en påle i et slikt landskap. Hun er en som har vist vilje til å utfordre både sine egne standpunkt og fagfeltets, pluss at hun har overskredet faglige grenser. Det er virkelig bra. Jeg håper at man nå kan begynne å diskutere delingen mellom fagdisipliner etc. i kjølvannet av denne kåringa, og i kjølvannet av at Åmås skal/har blitt tilbudt/har sagt ja, til å disputere til doktorgraden ved Media og informasjonsvitenskap ved UiB, med Hauge-biografien. Men jeg er helt enig i at "hjemme-hos"-reportasjer virker undergravende. Intervjuer i Georg Johannesen-stil, hadde vært bedre.

11:14 a.m.  
Blogger MGL said...

Når jeg tenker over det, så er jo listen over intellektuelle egentlig det samme prosjektet som det danske (eller norske) kanon. Et umulig kulturprosjekt: finn de største og viktigste.

12:31 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home