lørdag, november 27, 2004

Rydderot og gamle skrifter


I og med at e-postkontoen min er i ferd med å brænde sammen som vi sier i Danmark, har jeg begynt å gå igjennom gamle mapper og e-poster, inn og ut, til folk jeg kjenner og en gang kjente, til folk jeg fortsatt liker eller ikke lenger kan like, og deriblant finner jeg meg sjøl, lukta av noe som en gang var, og i og med at jeg er på vei inn i noe nytt, den heteronormative tosomheten, tenkte jeg det var på sin plass å framkalle noen av disse gamle øyeblikkene av ensomhet, glede og innsikt:



Det er kveld, kanskje seint, alle har gått hjem og jeg sitter og lurer på alt og alt, og hvorforspreller hele kroppen av en merkelig energi som er sint og glad og kraftfull på samme tid, hvordan fylles man opp av en stemning på en-to-tre og det sitter ikke i hodet, det begynner nederst i korsryggen et sted og sprer seg mach-fort i hele, hele kroppen, og jeg veit ikke hvorfor det blir sånn, ei setning, en mann som ikke kommer seg over fotgjengerfeltet i tide, guttungen på tre som vil hjelpe meg å kjevle butterdeig og mener at eggpisking er en oppgave man skal ta på alvor, at Øystein, Pedro og jeg sitter samtidig på kontoret for en gangs skyld, tenke at tre helt ulike verdener av skrift og bokstaver og stemninger sitter så nært hverandre at de kan utveksle ånde og det er fint å tenke på, det setter seg i kroppen, løpe og løpe, kjenne at jeg kunne sprunget til verdens ende, ikke fordi jeg er så godt trent, har ikke løpt på lenge, men er fylt med ett eller annet og det smaker vår og lunger og blod, beina som går mellom industribygg og jernbaneskinner og det minner meg om noe for lenge sida, et fjernt liv i utkantstrøk med nabofedre som kjørte lastebil og sildoljefabrikk som pumpa lukt utover byen, skoa går på grus og asfalt og det stikker i brystet etter gammel grus, bålet jeg tente i skogen bak barnehagen i lag med svirebrødre, fyrstikkene lå sammen med Teddy’ene uten filter, Pappa og Kong Olav, eneste skikkelige mannfolka i landet som han sa til meg mellom to trekk, karnevalet og jeg som skulle være matros og lånte pipa til pappa, smatta og
sugde på treet og skjønte ikke svimmelheten, beina går og går og hodet spinner, sparker fra og smeller videre, lurer på om jeg noen gang kommer fram og får jeg sett opptak fra VM-86, yrkesdagene på HF og jeg som hadde ordet, skulle snakke om livet og yrkeskarrieren og lurte på om noen i forsamlinga hadde VM-86 på video og om jeg kunne låne, og ble jeg tatt på alvor der jeg sa at jeg måtte se kampen, kommer innehaveren av kassetten til å sende mora si på loftet, grave i kasser, og kanskje kommer Preben Elkjær og Maradona ut av teven min, som ikke er min, slik kom huset seg gjennom kulda uten sprengte sikringer, løper og det kjennes godt, river og dunker og så kjører et tog

;ragnfrid