mandag, november 29, 2004

Gammelt notat om Finland

Jeg tenker mest på Finland for tida. Finland har liksom alltid vært der med bringebærsoftis, bensinstasjoner med lakrisposer og ringer som småjenter får i gave når pappaen kommer hjem fra Finland og vekker døtrene sine seint på kvelden, fordi de har en fin gave i lomma som ikke kan vente på morralyset. Faren min fortalte røverhistorier fra tømmerhogst i nabolanda som godnatt historier, apa Finlandssvensk og sa noen finske ord som vi aldri fikk vite hva betydde.Katsu merde: se havet på finsk, noe helt anna på italiensk.Det er alltid raskest gjennom Finland. Kjøre gjennom svensk Karesuando, finsk Karesuando, plukke bær eller prøve skiene litt og kanskje stoppe på ei veikro der alt blir stille når man kommer inn. Det er som i filmene: gjennom vinduet kan man se at folk drikker kaffe og snakker på et språk vi sikkert ikke forstår. Trø overdørstokken og kjenne at alt stilner og blikkene snur mot døra.Fetterne til min venninne EB drar på ferie til Ivalo når de ikke er med flokken på vidda. Sitter på hotellrommet ”og trikker”, kjører vannskuter en dag før de reiser hjem igjen. Være fjorten år og på påskeferie med EB og familien, sitte i Kautokeino eller Karasjok, se at været er fint og vite at skaren holder helt til Finland. Denne vinteren skal jeg være med EB sine igjen, men nå er vi store, skal leie hytte rett ved grensa, være litt fjorten år, få cola og potetgull av ho mor og han far, og så skal vi på kroa over grensa, drikke sprit og holde R og K på en armlengs avstand (legg på sterk samisk aksent når du leser denne setninga:”jeg er så full av testosteron at jeg tror du må hjælpe meg”) , kanskje tilkalle en bror eller en fetter eller to for assistanse. Det er for mye skog i Finland, det kan vi slå fast, altfor mye skog. Så tenker jeg på Finnskogen i Hedemark, hvordan jeg hadde gleda meg til å komme dit, et mytisk sted, en plass utvandra finner fant på sekstenhundre tallet. Så var det bare masse skog og restene av språket var på museum. De kom seg til Nordmarka også, finnene. Så kanskje er det der man skal leite neste gang.Wasabåten med enarma banditter og masse sukkertøy: ni år og på campingferie med en anna nabofamilie (i Nord-Norge deler man på ungene og rasker med seg på ferie de som er i nærheten i det øyeblikket man pakker bilen), hvordan Ma og jeg satt i baksetet og beit hverandre i handa for ikke å le når faren bante og steikte og forbante den dårlige kartlesinga kona stod for. Tror vi fikk is til slutt, sjøl om begge er tannleger og restriktive med søtsakene. Nokia: jeg kunne aldri drømt om å ha en mobiltelefon av anna merke, ikke fordi jeg er så hekta på min Nokiaidentitet, men på Finland. Det er noe med Finland: å gå fra praktiske, lavmælte støvler og dekk til fancy designa telefoner. Det er noe nøkternt og vågalt over det, og dessuten har sjefen sjøl i Nokia gått på samme skole som meg i Wales (”supertalentskolen Atlantic College”, som Magasinet skreiv i en reportasje om Nokia. Litt voldsomt kanskje).Så tenker jeg på den gamle bestemora til en finsk skolekompis av meg, den bestemora jeg besøkte i sommer i Frankrike, historia om hvordan diplomatmannen hennes røyk uklar med presidenten og blei kasta ut av landet på sekstitallet. Gamle Liisa trona aleine på en svær eiendom i Frankrike, hadde gjort det de siste fem og tredve åra, men i hodet bor hun i Finland. Var krass og direkte på finsk vis (Har jag inte sagt at flickorna inte har adgang på mitt kjök), snakka om finske kulturpersonligheter vi aldri hadde hørt navmet på og sprang fra matbordet når Häkkinen skulle kjøre. Han hadde vært på besøk forrige år med alle sine drikkekompiser, hele eiendommen blei satt på hodet, og Häkkinen skulle drepe sønnesønnen hennes, fordi han mente guttungen hadde lagt seg etter kona hans (men så var det bestekompisen som hadde sneket seg til det), men Liisa heia likefullt på Häkkinen. Og nå skal han legge opp.Det er noe med Finland.

1 Comments:

Blogger MGL said...

Finland, Finland, Finland,
The country where I want to be,
Pony trekking or camping,
Or just watching TV.
Finland, Finland, Finland.
It's the country for me.

You're so near to Russia,
So far from Japan,
Quite a long way from Cairo,
Lots of miles from Vietnam.

Finland, Finland, Finland,
The country where I want to be,
Eating breakfast or dinner,
Or snack lunch in the hall.
Finland, Finland, Finland.
Finland has it all.
You're so sadly neglected
And often ignored,
A poor second to Belgium,
When going abroad.

Finland, Finland, Finland,
The country where I quite want to be,
Your mountains so lofty,
Your treetops so tall.
Finland, Finland, Finland.
Finland has it all.

Finland, Finland, Finland,
The country where I quite want to be,
Your mountains so lofty,
Your treetops so tall.
Finland, Finland, Finland.
Finland has it all.

Finland has it all

(Monty Python)

11:08 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home