mandag, november 29, 2004

Gammelt notat om Finland

Jeg tenker mest på Finland for tida. Finland har liksom alltid vært der med bringebærsoftis, bensinstasjoner med lakrisposer og ringer som småjenter får i gave når pappaen kommer hjem fra Finland og vekker døtrene sine seint på kvelden, fordi de har en fin gave i lomma som ikke kan vente på morralyset. Faren min fortalte røverhistorier fra tømmerhogst i nabolanda som godnatt historier, apa Finlandssvensk og sa noen finske ord som vi aldri fikk vite hva betydde.Katsu merde: se havet på finsk, noe helt anna på italiensk.Det er alltid raskest gjennom Finland. Kjøre gjennom svensk Karesuando, finsk Karesuando, plukke bær eller prøve skiene litt og kanskje stoppe på ei veikro der alt blir stille når man kommer inn. Det er som i filmene: gjennom vinduet kan man se at folk drikker kaffe og snakker på et språk vi sikkert ikke forstår. Trø overdørstokken og kjenne at alt stilner og blikkene snur mot døra.Fetterne til min venninne EB drar på ferie til Ivalo når de ikke er med flokken på vidda. Sitter på hotellrommet ”og trikker”, kjører vannskuter en dag før de reiser hjem igjen. Være fjorten år og på påskeferie med EB og familien, sitte i Kautokeino eller Karasjok, se at været er fint og vite at skaren holder helt til Finland. Denne vinteren skal jeg være med EB sine igjen, men nå er vi store, skal leie hytte rett ved grensa, være litt fjorten år, få cola og potetgull av ho mor og han far, og så skal vi på kroa over grensa, drikke sprit og holde R og K på en armlengs avstand (legg på sterk samisk aksent når du leser denne setninga:”jeg er så full av testosteron at jeg tror du må hjælpe meg”) , kanskje tilkalle en bror eller en fetter eller to for assistanse. Det er for mye skog i Finland, det kan vi slå fast, altfor mye skog. Så tenker jeg på Finnskogen i Hedemark, hvordan jeg hadde gleda meg til å komme dit, et mytisk sted, en plass utvandra finner fant på sekstenhundre tallet. Så var det bare masse skog og restene av språket var på museum. De kom seg til Nordmarka også, finnene. Så kanskje er det der man skal leite neste gang.Wasabåten med enarma banditter og masse sukkertøy: ni år og på campingferie med en anna nabofamilie (i Nord-Norge deler man på ungene og rasker med seg på ferie de som er i nærheten i det øyeblikket man pakker bilen), hvordan Ma og jeg satt i baksetet og beit hverandre i handa for ikke å le når faren bante og steikte og forbante den dårlige kartlesinga kona stod for. Tror vi fikk is til slutt, sjøl om begge er tannleger og restriktive med søtsakene. Nokia: jeg kunne aldri drømt om å ha en mobiltelefon av anna merke, ikke fordi jeg er så hekta på min Nokiaidentitet, men på Finland. Det er noe med Finland: å gå fra praktiske, lavmælte støvler og dekk til fancy designa telefoner. Det er noe nøkternt og vågalt over det, og dessuten har sjefen sjøl i Nokia gått på samme skole som meg i Wales (”supertalentskolen Atlantic College”, som Magasinet skreiv i en reportasje om Nokia. Litt voldsomt kanskje).Så tenker jeg på den gamle bestemora til en finsk skolekompis av meg, den bestemora jeg besøkte i sommer i Frankrike, historia om hvordan diplomatmannen hennes røyk uklar med presidenten og blei kasta ut av landet på sekstitallet. Gamle Liisa trona aleine på en svær eiendom i Frankrike, hadde gjort det de siste fem og tredve åra, men i hodet bor hun i Finland. Var krass og direkte på finsk vis (Har jag inte sagt at flickorna inte har adgang på mitt kjök), snakka om finske kulturpersonligheter vi aldri hadde hørt navmet på og sprang fra matbordet når Häkkinen skulle kjøre. Han hadde vært på besøk forrige år med alle sine drikkekompiser, hele eiendommen blei satt på hodet, og Häkkinen skulle drepe sønnesønnen hennes, fordi han mente guttungen hadde lagt seg etter kona hans (men så var det bestekompisen som hadde sneket seg til det), men Liisa heia likefullt på Häkkinen. Og nå skal han legge opp.Det er noe med Finland.

gamle skrifter om Isak og Inger

Her kommer en tre år gammel tankerekke jeg hadde om Isak og Inger, også den fra e-postmappene mine:

Det hadde jeg ikke tenkt på, det ramla ikke på plass før nå, nemlig at
nybyggeridealet er rotfesta i den norske identiteten. Håvard Hedde, Isak og
tipp-tipp-tippoldeforeldra mine som tok beina fatt og gikk fra Elverum til
Nordre Nordland for å finne seg en jordflekk. For å bygge. Komme unna uår og
begynne på nytt. Det er det ingen husker lenger. I denne sammenhengen kan vel
bare du sies å ha huska på at historia var sånn. Nå, resten av folket, tenker
er det bare skurker som slår seg ned uten lov. "Markens grøde", jeg måtte ta den fram. Boka var høytlesningsobjekt da jeg
var barn, på lik linje med Benoni og Rosa og historiene om røveren August og
godtroende Edevard. Tror ikke jeg fikk helt foten for de bøkene den gangen. At
kanskje Astrid Lindgren hadde holdt noen år til. Men jeg blei jo fortalt at
dette var stor litteratur, så jeg har alltid hatt dårlig samvittighet når de
bøkene blei nevnt, jeg kjeda meg jo så grenseløst. Men nå kan jeg si, uten
lygekors, at det er ei herlig bok. Isak som går gjennom DET HERRELØSE LAND, er
en arbeidskar av rang, sliter jevnt og trutt, uten å klage.
Og det er jo storartet hvordan Inger bare plutselig står der: HUN GIKK ALDRI
MERE. INGER HETTE HUN. ISAK HETTE HAN. Ikke mer å si om den saken.
Det ligger en så vakker og barnslig begeistring i boka, Isak bejubler den lille
buskapen sin, og sjøl om det er uår ser han det positive i det, nemlig at
poteten gror: DEN VANAGTEDE OG VELSIGNEDE POTET!
Jeg synes det er herlig med det nord-norske, det gammeldagse nord-norske som
slår igjennom i replikkene; ord og vendinger som jeg ikke har hørt på mange år,
til dømes: HUT OG TISK OG SNASK UT MED DIG! Skriger Inger til Oline.
Det er jo mangt som kommer for en dag i boka, og ikke er jeg ferdig med den, og
som sagt husker jeg ikke alt fra høytlesningstida, og det er mer som kan komme
for dagen, men det viser seg jo også her at marken ikke er helt herreløs:
DE SIER DET ER STATEN SIN JORD?
Forskjellen fra dagens byggepolitikk, er bare den at Isak får ros for arbeidet
sitt. Han får mer ros for det enn han får skjenn for å ha tatt seg til rette på
Statens eiendom. her kommer et supert sitat:
DET ER NU REGJERINGEN JEG KJØPER AV (han er så kry, det er kanskje derfor han
får svi etterhvert, med Inge og alt, ikke vet jeg), SIER HAN. - JAJA, MEN HUN
SKULDE VEL IKKE VÆRE NOGET ROVDYR IMOT DIG, REGJERINGEN. HVAD DU BYGGER?
Her lurer jeg på en ting: har regjeringen noen gang siden blitt omtalt som HUN?
Har du hørt det før? Det blir jo nesten som på svensk der människan omtales som
hon. Regjeringa er kanskje en av de mest maskuline størrelser som man kan komme
ihu, rart at den her er hokjønn. Forklaring? Nå holder det sikkert med Markens
Grøde. Men der GRUBLISERES meget i boka,
og jeg lurer på hva som skjer i fortsettelsen, fordi Isak har slått seg ned,
Inger har kommet, blitt sendt i fengsel og så kommet tilbake, og alt dette på
under hundre sider. Han har ikke spart på kruttet her, han Hamsun.

lørdag, november 27, 2004

Rydderot og gamle skrifter


I og med at e-postkontoen min er i ferd med å brænde sammen som vi sier i Danmark, har jeg begynt å gå igjennom gamle mapper og e-poster, inn og ut, til folk jeg kjenner og en gang kjente, til folk jeg fortsatt liker eller ikke lenger kan like, og deriblant finner jeg meg sjøl, lukta av noe som en gang var, og i og med at jeg er på vei inn i noe nytt, den heteronormative tosomheten, tenkte jeg det var på sin plass å framkalle noen av disse gamle øyeblikkene av ensomhet, glede og innsikt:



Det er kveld, kanskje seint, alle har gått hjem og jeg sitter og lurer på alt og alt, og hvorforspreller hele kroppen av en merkelig energi som er sint og glad og kraftfull på samme tid, hvordan fylles man opp av en stemning på en-to-tre og det sitter ikke i hodet, det begynner nederst i korsryggen et sted og sprer seg mach-fort i hele, hele kroppen, og jeg veit ikke hvorfor det blir sånn, ei setning, en mann som ikke kommer seg over fotgjengerfeltet i tide, guttungen på tre som vil hjelpe meg å kjevle butterdeig og mener at eggpisking er en oppgave man skal ta på alvor, at Øystein, Pedro og jeg sitter samtidig på kontoret for en gangs skyld, tenke at tre helt ulike verdener av skrift og bokstaver og stemninger sitter så nært hverandre at de kan utveksle ånde og det er fint å tenke på, det setter seg i kroppen, løpe og løpe, kjenne at jeg kunne sprunget til verdens ende, ikke fordi jeg er så godt trent, har ikke løpt på lenge, men er fylt med ett eller annet og det smaker vår og lunger og blod, beina som går mellom industribygg og jernbaneskinner og det minner meg om noe for lenge sida, et fjernt liv i utkantstrøk med nabofedre som kjørte lastebil og sildoljefabrikk som pumpa lukt utover byen, skoa går på grus og asfalt og det stikker i brystet etter gammel grus, bålet jeg tente i skogen bak barnehagen i lag med svirebrødre, fyrstikkene lå sammen med Teddy’ene uten filter, Pappa og Kong Olav, eneste skikkelige mannfolka i landet som han sa til meg mellom to trekk, karnevalet og jeg som skulle være matros og lånte pipa til pappa, smatta og
sugde på treet og skjønte ikke svimmelheten, beina går og går og hodet spinner, sparker fra og smeller videre, lurer på om jeg noen gang kommer fram og får jeg sett opptak fra VM-86, yrkesdagene på HF og jeg som hadde ordet, skulle snakke om livet og yrkeskarrieren og lurte på om noen i forsamlinga hadde VM-86 på video og om jeg kunne låne, og ble jeg tatt på alvor der jeg sa at jeg måtte se kampen, kommer innehaveren av kassetten til å sende mora si på loftet, grave i kasser, og kanskje kommer Preben Elkjær og Maradona ut av teven min, som ikke er min, slik kom huset seg gjennom kulda uten sprengte sikringer, løper og det kjennes godt, river og dunker og så kjører et tog

;ragnfrid

fredag, november 26, 2004

Honnør til Edvardsen, Hovland, Hjelmeland

Eg ser at det er misnøye med at flyttemannfolka ikkje fekk skryt på bloggen, og dette skriv seg kanskje tilbake til oktober då Vidnes fikk skryt, og eg orsakar på det sterkaste. Det handlar om manglande nettilgong i heimen og rainndina som vi seier i Meløytraktene. Parasitten herjar framleis hos folk. Men her kjem det: Takk til Espen, Dag og Christer som, i tillegg til heisen, var særs godt flyttemannskap. Og Espen: Du holdt på å gå glipp av den første innflyttingsfesten gjennom tidene sia du skal sprade nede i Sydens land og rike ei vekes tid, men etter hardt press frå kjærasten din, ventar vi til kloss oppunder jul.

torsdag, november 25, 2004

Vidar Vang

Istadenfor å reklamere for meg sjølv heile tida (pent oppslag i bokbilaget til Dagbladet i dag), vil eg anbefale Vidar Vang and the Northern Men på Garage i kveld. Ein av desse nordlege mennene er Gaute som kom frå Bjerkvik til Hunstad/Mørkved i første gym, og han redda det året. Det einaste lyspunktet på Bodin vidaregånde var at det kom eit langhåra gitarspelande svømmetalent frå Bjerkvik. Eg gler meg stort.

søndag, november 21, 2004

Pictures from North Dakota

When I had arrived safely at home, Martin could inform me of the fact that most of US' nuclear weapons are stored in this state. Little did I know when I went around the scenic Skogfjorden , together with the rest of the lecturers at the Norway Seminar, touring the world's largest paperclip.

fredag, november 19, 2004

Bragevinnerne

Flyforsinkelsene gjorde ingenting tirsdags morra, for jeg slukte Yatzy av Harals Rosenløw Eeg. Turen over Atlanteren blei redda av Hanne Ørstaviks Presten. Av alle bøkene til Ørstavik, er det kanskje denne jeg liker best, men ikke har språk til å formulere hvorfor.
Så gratulerer med Brage til dere begge. Henning Gärtner Brasett har skrevet en meget god artikkel om Ørstaviks forfatterskap i siste nummer av Bøygen (hvis det ikke nylig kom ut et nytt et)), som er verdt å få med seg. Det eneste jeg har å utsette, er at det er en orddelingsfeil på si 91 hos HRE, men det er ikke nok til å si skjerpings. Jeg er en stor fan av ham, "Hawaii, Oslo" var fabelaktig, men da må man også komme inn på hvor god Trond Espen Seim var, og det har jeg ikke tid til her.

Dagsavisens sjimpanseoppslag

Her kommer intervjuet Dagsavisen gjorde med sjimpanseskriverne. Det som er artig, er at vi nevnte til journalisten at Jo Tennfjord hadde vært en stor inspirasjon for oss, og at vårt samarbeid og klubbdannelse, startet etter vi hadde hørt et foredrag hun holdt om sitt liv med ungpikeboken. Uten å gjøre denne koblinga i intervjuet, har journalisten gjort en sak på Jo Tennfjord, og det er helt fabelaktig.

torsdag, november 18, 2004

Bragebråk

Arne Svingen gikk ut Aftenposten i går og meinte at dei populære bøkene ikkje fikk Bragenominasjon, og at nynorskbøker fikk for mange nominasjonar. Her kjem motsvaret. At Brageprisen er ein nynorskpris, debatterer ein også i Dagbladet. Olaug Nilssen var ute med sitt innspel i går. Sjølv er eg overraska over at vi ikkje er komne over det å tenkje nynorsk som handicap-ol. Eg har sjølv alltid trudd at eg stilte i eliteserien og ordentleg OL. Det held eg fram med å tru.

Gratulerer NBI!

Norsk barneboksinstitutt fyller år hurra!

Ukas siste tv-stunt fra Trohaug

Timingen er pussig: Ja, nå er det tid for tv2 på besøk i leiligheten jeg verken er bor i eller er deleier i lenger, og det dagen etter frokostteve og heftig lansering av ikke mat sjimpansene. Jeg får ikke sett det selv, i og med at jeg er et sted høyt over Hardangervidda på det tidspunktet, og det er kanskje like greit, siden leiligheten måtte selges og alt; men likevel: De som har lyst å se tv2s oppussing av mitt gamle rom, må skru på tv'en klokka åtte.

Snø og bibliotekarer

Det snør,snør, og jeg tenker på Mattis Øybøs bok "alle ting skinner";det er forsinkelser i flytrafikken og jeg vil bare hjem til Martin. Men først er det mer jobb å gjøre. Skal holde foredrag for bibliotekarer fra hele landet. Litt sliten nå, vil som sagt hjem, men skal ta ut det siste for bibliotekarene. Det er favorittfolka mine; de arbeider i det stille, og de arbeider hardt.

tirsdag, november 16, 2004

TEVE-TØYS

Om noen føler de behøver å være oppdatert: I morra stiller jeg på NRK frokostteve, sammen med Glaser Munch og Hagerup. Ellers blir det visst oppslag i Dagsavisen, men linker følger. Tid for latter: Se tv2 på torsdag kveld klokka 2000.

Bergenske uttrykk

Ok, her kommer en oppfordring til de strikkende småbarnsmødrene og alle andre: Gode bergensuttrykk, som man bare MÅ kunne. Den e brun, er en av mine favoritter. Det har jeg lært strikkemødrene.

lørdag, november 13, 2004

Beste nordnorske uttrykk

Ikke mat sjimpansene

fredag, november 12, 2004

Reklame for kveldens forfatterslepp

I og med at jeg skal være konfransier på kveldens opplegg på visekjelleren, oppfordrer jeg alle til å vurdere å legge fredagspilsen til visekjelleren og forfattersleppet. Det blir musikk og sang og litteratur. Ta med kopp og godt humør, som frøken alltid sa.

Det beste nordnorske uttrykket og det fineste norske ordet

Med ett har jeg blitt en språklig rikssynser, i går ringte VG og ba meg si hva som var det fineste norske ordet gjennom tidene. Jeg fikk fem minutter time out og kom opp med løyndom. Bedre enn swix og solgangsbris i alle fall.
I dag var det Avisa Nordland (heia!heia!) som var på tråden og skulle ha mitt innspill til kåringa av det beste nord-norske uttrykket gjennom tidene. Da var gode råd dyre. Min kjære venninne Ellen Birgitte kom opp med følgende: Di raillkatta, det va spørgameint i heile bygda, di pesshysa, det måtte være fan, e du heilt åns, ka e dettan førr ein raillsjå (en personlig favoritt må jeg si, kan brukes om enhver studenthybel eller gutterom), MOR DI!(UTTALT: MORDI!) (det er ofte brukt av undertegnede, særlig i samtale med Mikkel Bugge, Ellen Birgitte(Ebba) mente at det kom fra den tida bror hennes var russ og guttene ville skrive: -gå heim og pul mordi mens fardin står å ser på. Det fikk de ikke lov til, så de endre først til: Gå heim å snakk med mordi, mens fardin står å ser på. Men de kutta ned til MORDI ). En annen god en som vi kom på i fellesskap var: Står dokker og tørrkjones? E dåkk buksførrlova? Men i og med at mor mi ikke vil at jeg skal være grov og bannes ( i motsetning til faren til Ebba), måtte det bli den gode, gamle slageren: Jauda,neida, de e no væl førrlekt. Og et mer moderne uttrykk som jeg fikk servert over telefon da jeg arbeidet på turistinformasjonen i Bodø en sommer og fortvilt prøvde å finne overnatting til et søtt gammelt fransk ektepar: - Nei du beklager, de e smekkings i heile byen.
Så over til mor mi:
- Det finst mang i naturn, sa mannen og såg ætte hesten i steikomnen, kom hun med, og den neste var:
-mainn ska vær om sæg og førr sæg, førr å få i sæg å på sæg. Etterfulgt av en hel rekke ordtak som: Det e lat mainn som søv i matfatet, og: Den som ikkje arbei sæg sveitt, han et sæg sveitt.
Ellers nevnte hun favorittuttrykket mitt, som Lorentzen ofte kommer med: - Neida, du veit, han kom no deklan å roan.
Deklan å roan. Uttalt med den tjukkeste -l man kan tenke sg. Å det er herlig, nesten like godt som grøt.

IKKE MAT SJIMPANSENE!

Det er tid for boklansering, og offentliggjøring av hva Hilde Hagerup, Charlotte Glaser Munch og meg selv har bedrevet på skrivefronten i det siste. VI HAR SKREVET BOK SAMMEN! Her er TV2-nettavisa sitt intervju med oss alle tre, og her er mitt soloutspill i Avisa Nordland. Boka er blitt fin, om jeg skal si det sjøl. Løp og les.

tirsdag, november 09, 2004

Sjå kva ungdommen skriv!

Dei som seier at ungdommar er late og utan kunnskap og tiltak, bør lese desse to dikta. Torunn og Sigrunn (hhv første gym og tiande klasse) laga diktkonkurranse seg i mellom, og her er resultata. EG ER DØNN IMPONERT:

TORUNN:
De store tenkerne

Sokrates er en av de
vi tenker på når vi hører noen si:
de store tenkerne kunne filosofi!

Sokrates kom først
og var kanskje størst
og muligens tørst

Den første som ble født
av de tre vi omtaler støtt
Ja, de skulle jeg gjerne møtt!

Størst fordi han var den første til å se
at alle kan tenke med
at man ikke nødvendigvis trenger å be

Tørst fordi han drakk
giftbegeret med en takk
og døde blakk

Platon var den neste
en elev som måtte teste
om Sokrates var den beste

Platon lærte mye
av Sokrates den krye
og tok i tillegg med det nye

Han kunne dermed lære
bort mer enn vår kjære
Sokrates kunne bære

Han skrev læren sin ned
og tok Sokrates` lære med
slik at alle kunne se

At for å lære bort mest
trenger man ikke være best
bare man har litt gest

Han startet en skole
slik at han kunne stole
på at filosofi var en parole

Aristoteles var elev ved det akademi
og da var det naturlig at det ble filosofi
med litt forskning på si

Han godtok ikke alt som det var
og kritiserte akademiets far
for idélæren som han synes var rar

I Aritoteles` etikk
var det “den gylne middelvei” som fikk
mest omtale og logikk

I middelalderen var han autoriteten selv
og ble snakket om hver kveld
på nesten alle områder var han vel

Det var ordene om
de tre som er i alles rom,
men tenker du at vi er dum?

Ikke bli skremt,
for vi vet at Pytagoras er glemt,
men det er nok kineserne vi skulle ha klemt

For Pytagoras burde nok gi
æren til kineserne, for det var nok de
som fant ut av trekanten på si

Noe nytt er akkurat kommet til
selv om du kanskje ikke vil
så er Platon gått ut på dato akkurat som sild

Det er Zigge som sier det
og de store tenkere må være tre
Hvem skal få være med?

Vi har nå kommet til sakens kjerne
og vi vil gjerne
ha en løsning fra det fjerne

Fra det fjerne høres så en stemme
som er vanskelig å gjemme,
så vi vil aldri glemme

At Zigge den store
sammen med koret
roper: Torunn er en av de store!

OG HER KJEM SIGRUNN SITT:

De store tenkere

Alt som har vært og alt som vil bli,
alle store tenkere vet hva det vil si.

Alt som består i dag er borte i morgen,
som når vinteren forsvinner og avløses av våren.

Men en ting består til evig tid,
de store tenkere og deres liv.

Sokrates var den første, han døde i strid,
ikke mot våpen,
men mennesker av sin tid.

Platon, Marx og Da Vinci gikk i Sokrates spor,
de har alle gjort en forskjell
på denne lille jord.

Å kritisere store tenkere har alltid blitt gjort,
og i 2004 er det medias yndlingssport.

Det er ikke det enkelte individ VG vil ta,
men å fjerne individualitet klarer de bra.

Dette er både Marx og Kierkegaard enig i:
”Det man trenger i et demokrati
er individer som har noe å si”.

Det finnes mange av dem i de tusen hjem,
og nå skal jeg dra en av dem frem.

Det er ei lita jente i Bodø by,
som alltid har en tanke på gli.

Hun vil aldri delta i kommunepolitikken,
mestre alle områder av astrofysikken,
eller feste små duppeditter til databrikken.
Men du vil sikkert snart se en av bøkene hennes i bokbutikken….

Hun har sin helt egen form for logikk,
Og mer fantasi enn de fleste av oss fikk.

Tigere, fisker and pandaer får tanker i hennes verden,
en samtale med henne er rene måneferden.

Hun tenker i sitt lille anarkistiske sinn,
på en revolusjon der dyran vinn.

En stor tenker er en som hans tanker andre har berørt,
men kan man være tenker hvis ens tanker ei blir hørt?
Hun ikke er anerkjent, det kan nok stemme,
men hva er det som skiller Platon fra henne?

Hun er helt spesiell,
ligner ingen andre
og tenker som seg selv.

Hun burde alle lære å kjenne,
alle store tenkeres ånd lever videre i henne.

onsdag, november 03, 2004

Bloody morons

Four more years with Bush as the president of the world seems to be the most likely outcome of this years elections. I thought the Americans were ready for a sensible change, but the close race proves otherwise. Staying up all night, watching the elections seems like a waste of time now. I'm dizzy and cranky after a strenous night in front of the screen; vergäbliche Mühe, as my mother would say.

tirsdag, november 02, 2004

Utstilling i Kirkenes

Og skulle du være i nærheten av Kirkenes, bør du ta turen innom Grenselandmuseet, og ta en titt på utstillinga "En plass i solen", ( the same over again, but in English)som jeg har vært involvert i. I Tromsø Kunstforening da utstillinga åpna, snakket man om fotografene og skribentenes ambivalente forhold til Nord-Norsk identitet. Nå er den atlså i Kirkenes, ett år etter. Sjekk Kirkenes kommunes akitvitetskalender. Her får du også viktig informasjon om svømmehalltider, torhandel og annet snask.

mandag, november 01, 2004

Passing by Berlin?

If any of you happen to cruise through Berlin in the forthcoming month, check this out:

"We have the great pleasure of inviting you to the opening of our solo exhibition at Künstlerhaus Bethanien. The exhibition features two new video installations made during our nine-month artistic residency in Berlin. Thursday, 4 November, 19.00hKünstlerhaus Bethanien - studio 2 Mariannenplatz 2, 10997 Berlin BULL.MILETIC Eröffnung: 04.11.2004, 19.00h Ausstellung: 05.11- 21.11.2004 Studio 2 Mi-So, 14.00 – 19.00hLooking forward to seeing you there."

Having translated texts about their work, it seems worthwhile stopping by for a peek.

Gratulerer Gunnhild!

Hurra for at Gunnhild Øyehaug blei nominert til Brageprisen. Sjølvsagt er det stas med Harald Rosenløw-Eeg og Hanne Ørstavik, som har skrive flotte bøker dei også, men mest hipp, hipp for Gunnhild. Vel unt!

Just do it! Vote for Kerry!

To all of you who actually are citizens of the U.S., unlike the rest of us, holding our breaths, wishing we could vote in the imminent elections, to you who hold an American passport; just do it. Vote for Kerry, in order to dismiss Bush. It'll make us all sleep better at night.